Nyttig latskap?

Relaxed smiling dog is working on project online. Using computer laptop. Pet wearing gray comfortable hoodie. Freelancer work from home concept. Closed eyes. Take it easy. satisfied with success

Visste du at effektive brukergrensesnitt bygger på kunnskap om latskap? Vår latskap. Den medfødte. 

Vi stritter når noen påstår at alle mennesker er late. 'Alle har et sedat gen' er mer akseptabelt, men betyr det samme. Det late genet er et faktum. Selv de mest energiske og bevisste av oss har tydelige spor av ubevisst lettvinthet. Som blant annet kommer til uttrykk i vår evaluering av inntrykk. 

Poenget er brukergrensesnitt - som forlengst har rukket å bli en vitenskap og profesjon i seg selv. Med eksperter, psykologer, testere, designere og mye mer. Vi treffer dem daglig og lar oss tidvis imponere over design, fargebruk, enkelhet, over hvordan sofistikerte 'brukerreiser' inviterer oss til neste trinn. Og ikke minst hvor intuitive de er. 

Med all respekt for ingeniører, avstanden til historiens IT-løsninger enten de er 5, 15 eller 25 år gamle, er formidabel. Orgier i kompleksitet der målet tilsynelatende var å presse mest mulig inn på minst mulig plass, med grelle farger og - i nyere tid - irriterende bevegelser.

I realiteten hadde latskap betydelig plass også i de historiske løsningene, da i form av utviklernes snarveier. Den medfødte, ubevisste latskapen gjør valg av korteste vei til målet naturlig, mens kreativiteten - også den medfødt - brukes til å argumentere for snarveiene. 'Det haster', 'det er billigere', 'mer ressurseffektivt' etc. Ofte riktig, men ikke dermed relevant.

'Intuitiv' betyr i realiteten å appellere til naturlig sedathet.
I (hel)digital-alderen er alle disse argumentene (unnskyldningene) irrelevante. Kun én kvalitetsmålestokk gjelder - å skape en positiv brukeropplevelse. Da er brukernes bevisste og ubevisste latskap en essensiell faktor. 'Intuitiv' betyr i realiteten å appellere til naturlig sedathet. I forbindelse med brukergrensesnitt betyr det å styre øyet og oppmerksomheten. For eksempel: Mange valgmuligheter stresser, få oppleves som 'behagelig'. Venting (>0,4sek.) stresser, rask respons stimulerer (men ikke lynrask, som kan være stressende i seg selv). Hvilket i parentes bemerket er årsaken til at verden er full av såkalte gif-er, roterende symboler 'lurer' tålmodigheten.

Videre - kompliserte former/figurer huskes som sin enkleste ekvivalent: En 8-kant blir en sirkel, en 5-kant blir et kvadrat. Læresetningen er 'keep it simple'. Det visste vi fra før – men glemmer det likevel.

Knapt noen har gjort mer enn Google for å bygge, dele og fremme kunnskap om moderne, digitale brukergrensesnitt. Markedet bobler imidlertid av energi og kreativitet fra mange kilder – for eksempel nettstedet med det talende navnet lawsofux.com, som presenterer 20 'lover' for effektiv brukerinteraksjon i en digital verden. Vår felles genetiske sedathet er en (ofte uuttalt) gjenganger i denne 'lovsamlingen' - der lov # 7 [Law of Prägnanz] er vår favoritt:

People will perceive and interpret ambiguous or complex images as the simplest form possible, because it is the interpretation that requires the least cognitive effort of us.lawsofux.com

Poenget vi også var inne på i Cloudy faresignaler nylig, er at digital verden og digital transformasjon ikke handler om teknologi, men om mennesker - data - teknologi - i den rekkefølgen. Og mennesker er den minst dynamiske (mest sedate) komponenten i ligningen. 

Et kjent Jeff Bezos sitat handler om akkurat det: "Focus on the things that don't change".  Mennesker hører definitivt hjemme i denne klassen. Visst kan vi endre oss, men endringene går sakte og er forutsigbare.

Vi trenger ikke applaudere det late gen, men vi kan og bør utnytte det. Positivt.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.