Kode som koder trenger flere hoder

Young asian creative hipster female leader standing and making presentation at modern office happy talking and brainstorming idea with teamwork. Casual asian people business meeting workshop concept.

Nå er vi der. Ikke bare kode som koder, men ‘koderoboter’ som gjør viktige deler av programmeringen – på rekordtid. Konsekvens? Raskere resultater, høyere kvalitet – og flere jobber.

Det høres i første runde ut som en selvmotsigelse. Hvordan kan programmerende roboter gi flere jobber? Men sammenhengen er kjent fra andre settinger. Hvert nivå som blir automatisert, industrialisert eller ‘bare’ effektivisert, skaper nye muligheter. Dermed øker behovet for menneskelig kreativitet som kan utnytte mulighetene. Etter en liten ‘dipp’ der markedet – kompetansen, forståelsen, ofte tryggheten – tilpasser seg.

Men om aldri så naturlig, det er alltid spennende å følge en slik prosess. Hvor havner vi, hvordan og hvor raskt? Og enda viktigere – hvilken kompetanse er kastbar og hvilken får ny aktualitet?

Igjen er det OpenAI-prosjektet – tidligere effektivt markedsført av Elon Musk, som er på banen og i nyhetsbildet. OpenAI trenger ikke Musk lenger (og han er ute av selskapet). De har mer enn tilstrekkelig substans på egen hånd til å vekke oppmerksomhet over hele verden. For eksempel med GPT-3 i 2020, som skriver tekster mange skribenter lett kan bli misunnelige på – eller skrekkslagne av. Både språklig og innholdsmessig.

I høst var det Codex sin tur. Samme OpenAI-‘motor’, nytt nedslagsfelt: Programmering. ‘Programmereren’ snakker til Codex, som skriver programmene – i ett av en håndfull språk den så langt behersker. Med en kvalitet på nivå med GPT-3 – egnet til å gjøre selv dyktige programmerere misunnelige, kanskje skrekkslagne. Dobbelt så effektiv kode, en størrelsesorden raskere levering. Demonstrerbart. Riktignok er vokabularet – forståelsen av kommandoene fra instruktøren – fortsatt begrenset, men forklaringen kommer spontant fra ekspertisen: “Dette er den enkleste utfordringen og derfor den vi har fokusert minst på så langt.”

Da er vi tilbake til problemstillingen ovenfor: Dobbelt så bra og mange ganger raskere må redusere behovet for programmerere? Ikke tale om, sier både ‘oppfinnerne’ i OpenAI og Hadi Partovi, grunnlegger av kjente Code.Org der unge fra hele USA møtes for å lære høynivå programmering. Greg Brockman, CTO i OpenAI, ble sitert av Steven Levy i en artikkel i Wired Magazine nylig:

Brockman argues that real programming isn’t the gritty kind of work that Codex does, translating commands to code, but rather the more conceptual work that humans are better at, for now at least. “Programming is really about having a dream,” he says, “It’s about having this picture of what you want to build, understanding your user, asking yourself, ‘How ambitious should we make this thing, or should we get it done by the deadline?’”Steven Levy, Wired Magazine

Visst høres det ambisiøst ut. Vi har i tidligere sammenhenger påpekt at også programmering som profesjon har nivåer. Vi har kunstnere og håndverkere, de fleste tilhører siste gruppe. Nøkkelpersonene i OpenAI og Code.Org står imidlertid på sitt: Verktøy som Codex frigjør ressurser og skaper muligheter. Om vi holder oss til programmering har vi gjennom 50 år gått fra maskinkode via kompilatorer og høynivåspråk til IDEer, komponenter og APIer. Codex er neste nivå.

Vi har ingen problemer med å akseptere logikken. Og resultatene er unektelig imponerende. Fremtidens programmerere skriver ikke kode, enhets-tester, regresjonstester og kontrollerer datasett. De er tekniske strateger som forstår verktøy, ser muligheter og kan nok business til å kommunisere kreativt med brukere og ledere. Et veritabelt kompetanseløft. Og fremtiden, det er de neste 2-3 årene.

Legg igjen kommentar

Din epost-adresse vil ikke bli vist.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.