Alle er smittet

big group of business people. Isolated over white background

Du og jeg også. 'Sykdommen' er feilaversjon, og er kulturelt betinget. Før bremset den oss. Nå tar den livet av oss.

Vi i tech-sektoren kjenner fenomenet så godt som noen. Store og små prosjekter, 'før i tiden' og i dag, vingler fremover fra feil til feil, kaller dem 'uforutsette endringer' – og fortsetter. I stedet for å kalle en spade en spade – 'vi tok feil og lærte følgende...' – og gå rett på, slår feilaversjonen til og vi finner alternative forklaringer med tilstrekkelig sannsynlighet til å bli tatt for god fisk. Muligens greit nok om det ikke var for at vi tar bort læreeffekten - og forsinker. Ingen lærer noe som helst av bortforklaringer, i alle fall ikke noe nyttig.

Revolver-generasjonen - med Fredrik Solvang i spissen – tror det er nyttig å alltid være konfronterende, alltid lete etter feil, alltid søke innrømmelser.
Siden 'feil' dermed per definisjon er negativt, er det blitt moderne journalisters hovedoppgave å søke etter feil. Revolver-generasjonen - med Fredrik Solvang i spissen – tror det er nyttig å alltid være konfronterende, alltid lete etter feil, alltid søke innrømmelser. Muligens en bransje-intern konkurranse der vinneren er den som skårer flest konfrontasjons-poeng, hva nå det måtte være. Og 'ofrene' – de aller fleste - er for svake eller urutinerte til å ta igjen, plassere skapet og konfrontere tilbake: Poenget er ikke feilene - de er naturgitt, men læringen.

Dermed nærmer vi oss poenget hvor feilfokuseringen blir livsfarlig. Vi står midt i, kanskje tidlig i, en gigantisk pandemi. En utfordring vi delvis kjenner fra tidligere pandemier og epidemier, og som delvis er ukjent fordi ingen er like. Vi - hele verden - eksperimenterer oss fremover mot mer kunnskap, større forståelse, bedre tiltak hver eneste dag. Ingen fasit, ingen absolutter og mange parametre som endres hyppig. Kontaktsmitte, dråpesmitte, aerosoler, masker, vaksiner, avstand og mer er ingredienser i en stor ligning der svaret forhåpentlig kan levere overlevelse. Det burde være innlysende for alle at vi gjør feil på veien. Vi gjetter, tester, diskuterer, korrigerer, forstår og lærer mer i en (tilsynelatende) evig runddans. 

Likevel står journalistene der og skal finne feil: 'Tok dere feil når dere valgte A fremfor B for 3 måneder siden - ja eller nei?' Forsøk på å oppklare det meningsløse i å gjøre problemstillingen binær, til ja/nei, blir brutalt avfeid. Dette er enkelt – ifølge journalistene. Mulig det, i deres verden. I virkeligheten er kompleksiteten større, og forsøkene på overforenkling skaper polarisering og misforståelser, ikke kunnskap og innsikt. Verdien for fellesskapet er ikke null, den er negativ. Hvor ble det av pressens egen Vær varsom plakat §4.1: "Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon."?

Konsekvensen i den andre enden - nettopp fordi de fleste ikke er sterke nok til å stå imot presset fra 'mobben' – er livsfarlig. I stedet for en effektiv og tydelig 'vi bommet med enkelte antagelser, her er nye tiltak basert på ny kunnskap', snirkler vi oss fremover for å unngå å kalle gårsdagens antagelser for 'bom' eller 'feil' – og trigge journalistenes misforståtte forenklinger. Er vi så små?

Darwins 'Survival of the fittest' gjelder ikke over alt, men få bestrider at det gjelder i pandemi-situasjonen. Og 'fittest' betyr 'mest tilpasningsdyktig' - alltid. Feilaversjon overlever ikke.

Legg igjen kommentar

Din epost-adresse vil ikke bli vist.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.