2020: The takeaway…

People running ahead on the stair, hope yourself to a better life and take yourself there.

Gang på gang har vi konstatert at 2020 mer enn noe annet leverte hastighet og akselerasjon. Av nødvendighet, nærmest som en kontinuerlig unntakstilstand. Og vi leverte. Neste utfordring: Hvordan holder vi hastigheten oppe? 

Hva lærte vi egentlig av 'annus horribilis' 2020? Svaret overrasker: Lite nytt, mye gammelt. En sammenhengende serie påminnelser om avhengighet, sårbarhet, utviklingshastighet, egen treghet og potensiale. 

I realiteten et attraktivt utgangspunkt når det vi fikk til i 2020 skal videreutvikles. Og det vi ikke fikk til skal 'fikses'. Vi trenger ikke sende halve staben til skolebenken – eller overflomme LinkedIn med ansettelsesannonser for å komme videre. At vi klarte 2020 viser at det meste finnes allerede, videreutvikling av kompetanse tar vi 'in stride'. 

Verktøy for 2021: Overkjøring og prioritering!
Det vi trenger er en ærlig gjennomgang av hva som lykkes i 2020 og hvorfor. Med typiske ingredienser som fokus, prioriteringer, felles forståelse, gjennomskjæring, energi. Gjennomgangen vil for de fleste avsløre to essensielle drivere – overkjøring og prioritering. Overkjøring av hindringer og tydelig prioritering av hva som er viktigst. Pluss færre diskusjoner, mer handling.

Så opplagt og så undertrykt. De fleste vi kjenner, svarer 'ja' på spørsmålet om de ønsker 'mer fart i sakene'. 'Fart og spenning' frister. Så kommer 'hvordan'-spørsmålet, og det hagler med årsaker til at fartsøkning er vanskelig. Etter kjent mønster. Men i stedet for å lytte og akseptere eller diskutere innvendingene, legger 2020 grunnlag for en ny tidsregning, ny praksis. Vi noterer – hver eneste hindring skal registreres og plasseres i forhold til prioriteringene som gjaldt i 2020 og som fortsatt gjelder. Kort og effektivt - med den hastigheten vi allerede har fått 'alle' med på som viktig.

2020 leverte en perfekt plattform, startpunkt for prosessen. Utfordringene, behovene, leveransene er mer akutte, mer tydelige, og forståelsen for situasjonen - som gjelder eller påvirker alle - er stor. Endringsviljen er deretter, på et ganske annet nivå enn vi har sett på 20+ år. 

Det starter med normalisering – som vi var inne på i Frankly speaking nylig. Unntakstilstanden er blitt den nye normalen, og må håndteres deretter. Det gir en positiv endringsbølge i seg selv – og forenkler vår bredside mot hindringene vi fant ovenfor: Prioriter og angrip – én etter én. Noen fjernes, noen flyttes, noen endres og enkelte aksepteres og 'jobbes inn' i tilpasningene.

Her er noen av gjengangerne – fra idédugnader hos IT-miljøer, styrer og andre grupper de siste månedene. Ingen fasit, kun eksempler som kan bidra til å 'finne sporet'.

  • Ressursprioritering: Bruker vi tid/ressurser på oppgaver/tjenester/funksjoner andre kan gjøre like godt/bedre? En klassiker som ikke kan avfeies med at 'denne har vi diskutert før'. Alle har diskutert den før og alle bør diskutere den hvert eneste halvår. Ingen ting er statisk, vi lever med endringer og skal fortsette med det, men raskere. Drift? Det kan andre gjøre! Infrastruktur? Leie. Sikkerhet? Skaff en partner. Datainnsamling, lagring? Skaff en datasjef og riktige partnere. For eksempel. Poenget er at ingen har nok ressurser, alle må (om)prioritere og 'noe må gå'. For de fleste er det mye som 'må gå'.
  • Hvilket leder til andre punkt: Avvikling. Frigjøring av ressurser betyr avvikling. Ikke bare flytting eller ansvarsoverføring, som forrige punkt fokuserte på, men fjerning, eliminering (Livsviktig avvikling). Ett av målene er takhøyde. Ressursmessig takhøyde er ingen luksus, men en nødvendighet for å kunne håndtere kortvarige topper eller kriser, og - for medarbeidere - for å henge med i faglig forstand (se 2021: Handlingsrom = overlevelse). Ingen klarer å både henge med faglig og å være 'nedsnødd' 120% av arbeidstiden. Avvikling er å fjerne alt som ikke er prioritert – oppgaver, funksjoner, systemer, tjenester – de fleste av dem i kategorien 'hindringer' som vi var inne på ovenfor.
  • Normaliser (den nye) normalen. Når unntakstilstanden har vart noen måneder, representerer den den nye normalen. Den skal ikke nødvendigvis innlemmes i etablerte regimer, snarere tvert imot: Benytt sjansen til å etablere nye – som er optimalisert for nåtid. Med hjemmekontorer, nye verktøy, andre bruksmønstre, ny dataflyt og så videre (se Frankly speaking).
  • Bruk sikkerhetskortet. Ransomware er ikke noe som rammer 'andre land' og Hydro, som vi så tydelig har fått merke den siste måneden. Beredskap og robusthet strekker seg fra personell til rutiner og teknologi, og ingen har tilstrekkelig egenkompetanse til å beskytte mot ransomware-angrep (se Personlig Zero Trust).
  • Etabler oppdaterte prioriteringer for virksomhet/avdeling/enhet – da forenkles alle diskusjoner: Hva er viktig i 2021? Det høres ut som starten på en heldags strategisamling, men blir 'øvelsen' vesentlig kortere og mer effektiv med litt fokusert forarbeid: Nøkkelordet er data og virkeligheten er at det som tidligere var IT (teknologi-avdelingen) nå er (eller bør være) data-avdelingen. En mental 'omlafting' mer enn en fysisk endring – i første omgang (se Den nye data-avdelingen).

Listen kan fortsette, men retningen er tydelig. Formaliser de nye prioriteringene, bruk endrings-farten, gå løs på hindringene og lever 2021 - med 2020 energi og hastighet. 'That's the 2020 takeaway'.

 

Legg igjen kommentar

Din epost-adresse vil ikke bli vist.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.