Internett

Hva har P2P med PirateBay-saken å gjøre? Like lite eller mye som veimyndighetene har med brannstifting i Oslo å gjøre. Begge er muliggjørere, begge er uunnværlige. Hvorfor den voldsomme forvirringen?

Microsoft har avfyrt en totrinnsrakett mot nettskyen. Den første – Online Services – er betryggende. Den andre – Azure – er overraskende. Mest overraskende er imidlertid prosessen: Den nye plattformen bygges ovenfra og nedover. Det viser seg å være et smart trekk. Like smart er den relativt ydmyke innstillingen til fremtiden.

IT-miljøer flest har store gevinster å hente i nettskyen, og SaaS er første trinn i den retning for mange. Men gevinstene kommer ikke av seg selv, og leverandøravtaler er viktigere enn noen gang. Ingen har glede av dynamikk dersom avtalene er statiske.

2009 blir det verste PC-året i manns minne, spår ekspertene. Tall for januar og februar bekrefter antagelsene, og finanskrisen er syndebukken. Krisen er imidlertid kun en akselerator, ikke en årsak. IT-verden er inne i en strukturell forvandling som har vært under utvikling i flere år, og som blir hjulpet av krisen, ikke hemmet av den.

Visst har Internettet svakheter. Vi kan liste opp et dusin av dem uten å tenke oss om. Det samme har veinettet, mobilnettet – og vårt politiske system for den del. Likevel beholder vi dem og bygger videre på dem. Svakhetene er en del av suksessoppskriften.

Nedskjæringer er ord for dagen over store deler av verden idet vi passerer inn i 2009. Det letes etter optimaliseringer, og IT-markedet leter i Skyen. Men finnes – og finner vi – det vi leter etter? Og har vi klare nok ideer om hva vi søker etter til å vite når vi har funnet det?

Situasjonen var oversiktlig. Så kom Silverlight og AIR på banen. Deretter JavaFX. Og til slutt Google Native Client. Alle 4 mener å kunne erstatte nettleseren, at den er utilstrekkelig og i veien. Er det dette vi trenger? Vi trodde nettleseren var løsningen, ikke problemet. Hvem har rett og finnes det en nettleser i din fremtid?

Når oppgavene hoper seg opp, ser vi etter nye hoder. Er de av antatt kort varighet, ser vi etter vikarer. Men hva om de er for kortvarige til å kvalifisere selv en vikar? Vasking av en kunde-database, oversetting av et dokument, ‘tagging’ av bilder eller andre data? Er oppgavene viktige nok, finner vi en løsning. Havner de lenger nede på listen blir de liggende. Men det finnes et 3. alternativ: HaaS!

Hvor mye Internett-båndbredde vil du ha? Ubegrenset? Naturligvis – hvis den er gratis. Det blir den aldri, men dersom den ble nesten gratis, hvordan ville det påvirke måten vi tenker og planlegger på? Stemmer det at alle ressurser som er billige nok, overforbrukes til de er oppbrukt? Indikasjoner fra Asia støtter ikke en slik teori. Selv med 100 Mbps i privatmarkedet og 1 Gbps i bedriftsmarkedet er forbruksveksten omtrent den samme som hos oss. Hvorfor?

‘IPv6 kommer.’ Vi har hørt det før – og altfor ofte til å reagere. «Dagens Internett fungerer bra, og vil sikkert gjøre det i morgen også.» Så kommer overraskelsen inn fra sidelinjen: IPv6 er her allerede og vokser vesentlig raskere enn Internettet – utenfor Internettet. Om 5 år er det ikke bare mulig, men sannsynlig at voksende IPv6-baserte ‘skyer’ med milliarder av lommedingser, mobiltelefoner og annet utstyr, kaster så stor skygge over dagens Internett at det konverterer nærmest av seg selv… til IPv6.