Anti-features: Det du ikke vil ha

Zen stones in water on widescreen with white background

Klart vi ser etter egenskaper. Vi vet hva vi trenger - eller ønsker. Farge, fasong, mål, kapasitet. Kjøpskriterier på godt norsk, like naturlig som tyngdekraften. Men hva med det vi ikke vil ha, men som kanskje følger med på kjøpet? Trenger vi en anti-spesifikasjon - en anti-features liste?

Vi spøker ikke. Lett generalisert er sannheten i mange sammenhenger at det er det vi ikke trenger som 'tar oss'. I livet og i business generelt – og i teknologi spesielt. Vi skal holde oss til det siste.

Ironien er der, men analogien er slående: 'Har du COVID, vil vi ikke ha deg.' På besøk, på jobb, i selskapet, eller en annen sammenheng. En spesifikk anti-egenskap som vi like spesifikt velger bort. Lett å forstå, om enn høyst uvant, spesielt i forbindelse med produkter og tjenester. Normalen er at vi spesifiserer hva vi vil ha, ignorerer det som følger med på kjøpet og lever med konsekvensene. Et valg – selv om det sjelden er bevisst.

Et like relevant, men mer komplisert eksempel: Vi vil gjerne ha strøm, dog ikke fra kullkraftverk. Men hvordan vet vi hva vi får? Produktet er det samme, kun opprinnelsen er forskjellig, hvilket bringer inn en tredje faktor: Tillit. Når vi stiller krav som ikke kan kontrolleres, er leverandøren(e) til å stole på?

Her begynner det å bli komplisert, og vi trenger ikke gå den veien i første omgang. Det vi trenger, er bevissthet som går begge veier: Hva vi trenger, hva vi absolutt ikke vil ha, og hva som (kanskje) ikke spiller noen rolle. En erkjennelse som avføder en interessant erfaring: Når diskusjonen er i gang og tre 'bokser' skal fylles – krav, 'anti-features' og 'don't care', blir sistnevnte helt eller nesten borte. Interessant - og positivt – fordi når bevisstheten øker, tiltar også oppmerksomheten rundt den negative effekten av 'spiller ingen rolle' egenskaper. Klart de spiller en rolle …

Akkurat her er årsaken til at 'anti-features' trenger vår oppmerksomhet: Etter 40 år med 'featuritis', digital fedme – en sykdom som er spesielt utpreget i digitale omgivelser med software i sentrum, er de fleste produktene vi omgir oss med farlig fulle av unyttig historie: Gamle egenskaper som er med for syns skyld (skryteliste-support), av gammel vane (best å la det være), just in case (tenk om noen får bruk for det...), ego-trips (en utvikler bare måtte ha med sin 'greie' ...) eller av andre årsaker som helst ikke bør nevnes (for eksempel 'vi tør ikke ta det bort, kanskje produktet slutter å fungere'). Konsekvensen er kjent - og ignorert av de fleste, inklusive oss som kjenner til både utfordringen og viktigheten av forenkling. I alt fra operativsystemer til brukergrensesnitt, fra kassaapparater og IoT-dingser.

Én ting er at sykdommen koster enorme mengder energi (ofte er 50-90% av softwaren vi kjører totalt overflødig og unyttig for formålet). Enda verre er det imidlertid at den representerer en direkte trussel, både med hensyn til stabilitet/pålitelighet og sikkerhet. Igjen kjent og undertrykt i årevis av oss som har vært klar over forholdet. Effektivt feid under teppet av en 'dette får vi ikke gjort noe med' innstilling. Nå er det imidlertid på overtid å ta rev i seilene: Vi både kan og bør få gjort noe med det. Det er vi som betaler – ikke bare regningen, men for konsekvensene.

Derfor lar vi oss inspirere av leverandører og fagmiljøer som er utfordringen bevisst og tar initiativ til forandring. Forlanger overflødige eller uønskede komponenter/egenskaper fjernet – 'lettelse i antrekk' som en prosjektleder kalte det i forrige uke. Vedkommende hadde åpenbart avtjent sin verneplikt.

På leverandørsiden dukket nylig et annet takknemlig eksempel opp, med sterk anbefaling fra én av våre kontakter i Silicon Valley. En open source basert VPN-løsning som for det første bygger på det faktum at de fleste produkter på markedet i kategorien, slett ikke bidrar til sikkerhet, ofte det motsatte. Og dernest lister opp sine 'anti-features':

Anti-features liste fra Algo VPN (se github).

Eksemplene er ikke unike, men fortsatt sjeldne. Ikke desto mindre er de inspirerende. Det vi ikke vet har vi ofte vondt av. Det vi ikke har, kan vi like ofte ha godt av. Featuritis har vært om ikke akseptabelt, i alle fall akseptert i flere tiår. Nå bør det være slutt. Simplicity rules. Vi bestemmer.

Legg igjen kommentar

Din epost-adresse vil ikke bli vist.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.