Klart vi kan Linux …

… det står på CVen. Men er Linux-kompetanse fortsatt viktig i 2021 og i så fall - hvor mye?

Det startet i 2016 - med artikkelen Hvorfor du MÅ kunne Linux. Den trigget en liten flom av kommentarer, spørsmål og diskusjoner – like mye med IT-ledere som med utviklere og DevOps. Og generell konsensus om hvorfor praktisk Linux/Unix-kompetanse var viktig, også i rene Windows-miljøer: Kompetansen gir dypere forståelse og (ofte) riktigere innfallsvinkel til både utvikling og problemløsning. Uansett plattform. Forståelse betyr frihetsgrader – rom for kreativitet.

Det var 2016. Hvordan ser det ut i 2021? Er slik basis-kompetanse fortsatt viktig? Vår lille rundspørring serverte entydige svar: Linux-kompetanse er enda viktigere i dag. Og årsakene er spennende. Én av dem er at Windows Server spiller fallende rolle, også hos Microsoft. Enda mer interessant er IoT og det vi ofte kaller 'data-eksplosjonen'. Flommen av dingser (ofte kalt roboter - med eller uten rett, se Den store robot-jakten) i alle tenkelige sammenhenger vrir kompetanse-kravene. Første og andre generasjons dingser brukte spesialiserte utviklingsverktøy, ofte med Python som fellesnevner (se Helt Python). Enkelt og effektivt. Men i takt med at kapasiteten per dings øker, vokser også ambisjonene – og med dem kravet til softwaremiljø. Med den følge at Linux overtar, også på de aller minste enhetene.

Ved første øyekast kompliserende, kanskje sågar risikabelt: Hva skal termostaten i veggen og kassa-apparatet med Linux? Svaret er forenkling og utviklingshastighet. Enklere aksess, vedlikehold, oppdateringer, utvidelser – og store mengder ferdige komponenter, klar til bruk. Pluss tilgjengelig kompetanse. Én av mange 'RaspberryPi-effekter': Der det tidligere var optimalt med en liten spesialisert SoC (System on a Chip), er det i 2021 enklere å sette inn en mer kapabel chip med Linux. Ikke alltid, men ofte.

Medaljens bakside er mer software, større kompleksitet, større eksponeringsflate – som enhver CSO vil være opptatt av. Den samme generaliseringen har imidlertid også en oppside. Med mer kapasitet og funksjonalitet øker mulighetene for intern overvåking, selvovervåking. Der vi tidligere hadde lav funksjonalitet og mindre eksponering, hadde vi heller ingen mulighet for løpende kontroll. Den kommer med Linux.

Større risiko, større muligheter, en balanse som forlanger bevisste valg og som påvirkes av tilgjengelig kompetanse. Spesielt Linux-kompetanse. Pluss Git-erfaring og åpenhet i forhold til verktøy. Nevnte vi forresten at Data Science - tiårets sikreste jobb-disiplin - starter og slutter med Linux og Linux- (Unix-) verktøy? Det er en annen historie … (se Fra Bad Data til Data Science).

Derfor - Linux' posisjon på krav-listen ved tekniske ansettelser er enda høyere i 2021.

Rettroende til Dovre faller …

La det også være sagt - vi kan ramse opp mer enn et dusin store (og respekterte) IT-miljøer som nekter å ta i noe annet enn Windows. Windows er godt nok, også på serverrommet og alt annet oppleves som forstyrrelser. Glemt (eller ignorert) er det faktum at all utvikling forstyrrer det etablerte. Sagt på en annen måte: Manglende 'forstyrrelser' betyr stillstand. Og i tider med rask utvikling betyr stillstand å gå bakover - med økende hastighet.

Så lett å overse: Dette handler ikke om operativsystemer, men om kompetanse, forståelse. Operativsystemer er lavnivå software som jevnt og trutt har flyttet seg lenger ut av syne for den gjengse operatør og utvikler - siden årtusenskiftet. Det de rene Windows miljøene glemmer eller aldri har oppdaget, er at mens Windows krever kontinuerlig vedlikehold, krever Linux og Unix-baserte varianter sporadisk ettersyn. Ressurs-ligningen er dramatisk forskjellig, og er én av mange årsaker til at Microsoft Azure har langt flere Linux- enn Windows-server systemer.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.