Beste praksis, verste resultater

Referee showing the red card in the soccer stadium focus on card

'Beste praksis' er en mare for IT, teknologi-markedet og store deler av verden. En sementering av gårsdagens erfaringer som blokkerer utvikling og tilpasning til virkeligheten. Livsfarlig.

Ingen nyhet, men likevel en overraskelse. Mens pandemi og en akselerert 'ny normal' definerer virkeligheten, fortsetter store deler av verden, ikke minst teknologi-sektoren, å søke etter beste praksis – gårsdagens erfaringer. Ille nok for 3 år siden, da blant andre TechTarget satte 'fingeren i såret' med følgende salve: 'IT programs stall amid search for best practices'. En effektiv oppsummering av tallrike diskusjoner og brainstorminger vi har hatt med IT-miljøer siden 2019 - under overskriften 'best practices - bortkastet tid?’

Vårt utgangspunkt i 2019 var  'ja, beste praksis er bortkastet tid – med enkelte unntak'. I dag er de fleste unntakene borte. Best practices – beste praksis – bør få de røde lysene til å blinke, nærmest uansett sammenheng.

Det underliggende problemet er todelt, begge har med tid å gjøre. Den ene at best practice per definisjon er basert på laaang tids erfaring. Fint og riktig når vi jobber med lange horisonter, uanvendelig når 2 år er lenge og 3 år er ‘uendelig’. Den andre at best practice er generalisert punkt-erfaring som kanskje stemmer bra, kanskje dårlig med vårt tilfelle, men ingen sjekker 'passformen'. Vi antar at det passer og tar ikke – eller har ikke – tid til å undersøke. Når vi så skal implementere den valgte modellen, kommer utfordringene – kartet og terrenget stemmer ikke overens.

Derfor dukket de røde varseltrekantene ofte opp i diskusjonene vi nevnte ovenfor, og avfødte typisk følgende spørsmål: “Bruker vi så mye tid på å finne og tilpasse best practice at vi glemmer hva det er vi egentlig trenger?” og videre “blir vi så ivrige eller utålmodige at vi tilpasser behovet til malen i stedet for motsatt?”

Sannheten er at best practice som konsept lenge har levd på lånt tid, i realiteten utgått på dato for lenge siden. Allerede i 2013 observerte vi følgende (se Når best practice blir worst case):

Utfordringen med best practice er tredelt. For det første er målestokken i beste fall ullen. For det andre – når den ikke er ullen, gjelder den et annet scenario enn vårt. Og for det tredje: Best practice tar lang tid å erverve, formalisere og formidle. Innen den er formidlet og forstått, er sjansen stor for at den er utgått på dato – også i sitt hjemmemiljø.

Siden er det blitt verre fordi hastigheten øker og irrelevans kommer tilsvarende raskere. Med pandemiens bidrag til ytterligere akselerasjon, er siste rest av relevans oftest borte. Like fullt utropes beste praksis stadig som mål, som mal og som viktig i mange teknologi-miljøer – leverandører såvel som på kundesiden. Og derfor denne påminnelsen, der observasjonen fra artikkelen nevnt i innledningen peker ut en mer tidsriktig retning:

Without a standard set of best practices to refer to for IT training programs, or any industry consensus on the best general approach to training, large enterprises have begun to trail smaller, more nimble counterparts in the efficiency of their software releases.IT training programs stall amid search for best practices

I dette tilfellet gjaldt det opplæring, men kunne like gjerne vært drift, utvikling, transformasjon, dataflyt – eller helt andre disipliner, for eksempel M&A og organisasjonsutvikling, som MIT Sloan Management Magazine var inne på for en tid siden. Artikkelen avsluttes med følgende advarsel:

Finally, it is important to keep in mind that even the best of best practices has a limited shelf life. The more popular a practice becomes, the less likely it is that adopting it will enable you to outperform your competitors.Why Best Practices Often Fall Short

Situasjonen minner om tilsvarende for arkitektur, som vi diskuterte i Den siste arkitekturen: Viktig før, hemmende nå. En hvilepute for gamle vaner der de som hviler, sovner og forsvinner.

Budskapet er derfor: Glem best practices, søk fersk kunnskap og relevant forståelse fra scenarier som er relevante for utfordringen og situasjonen. Den ekstra tiden det kanskje tar i forkant, er et akselerasjonsfelt: Det øker hastigheten underveis. Eksemplene finnes  alltid – og det har aldri vært lettere å finne dem. Og mest av alt - de øker sjansene for å 'treffe', gjøre riktige veivalg i forhold til behov og muligheter. Beste praksis gjør ofte – mange hevder 'oftest' – det motsatte.

[Først publisert 6.9.2019, oppdatert 1.6.2021]

Legg igjen kommentar

Din epost-adresse vil ikke bli vist.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.