Den nye normalen?

Man lying on grass enjoying peaceful sunny day

For noen av oss betyr ferie mer tid til å tenke. Og siden altfor mange tenker altfor mye på pandemi og virus allerede, her er en alternativ innfallsvinkel - nyttig, skremmende og forhåpentlig engasjerende,.

Problemet - om vi skal kalle det det - med nyhetsbildet, er primærfokus på nåtid og bakover, sjeldnere nåtid og fremover. Og når fremover kommer på banen, er spekulasjonene ofte mer tabloide enn nyttige.

Min ferie-oppfordring til lesere er å sende mer intellektuell energi mot andre- og tredje-ordens konsekvenser av den nye verdens-situasjonen. Omtrent som en sjakkspiller vurderer alternative trekk og konsekvensene av dem. Fokusere forbi aktualitetsbildet og tenke gjennom konsekvenser av konsekvensene. De vi ikke lett ser før vi er der, og som kan sende oss i riktig retning når vi er tidlig ute. Pluss de vi kanskje ser, men ikke ønsker å se – fordi neste trinn blir utrivelig, ubehagelig eller enda verre.

Hva slags 2. og 3. ordens konsekvenser? Romslige motorveier og tomme kontorbygg er enkelt. Mindre opplagt er gatehundene i italienske og asiatiske byer: Hva skal de leve av når alle restaurantene er stengt? Blottet for teknologi, og en god illustrasjon av poenget: 'Ingen' hadde tenkt på det før hundene ble observert i flokker, jagende i folketomme gater. 

Langt nærmere egen akse: Hvem kan prioritere stadig bytte av smarttelefoner i den nye virkeligheten - der økonomien er helt annerledes og verden har fokus helt andre steder? Hvilke konsekvenser får det for Samsung, Apple etc. – og lokale forhandlerkjeder?

I eksemplet kan telefonen byttes med utallige teknologi-produkter og tjenester, og viser umiddelbart at hele 'næringskjeder' vil havne på sparebluss - kanskje bli borte. En radikal holdningsmessig omstilling fra 'kjekt-å-ha' til kun nødvendigheter. 'Det holder en stund til' erstatter 'best å skifte nå, før garantien går ut'. For alt fra servere til lastebiler, fra klær til næringslokaler. 

Den største utfordringen er å ta i de utrivelige konsekvensene. Vi har ikke opplevd egentlig stram økonomi på mange tiår, hvilket gjør øvelsen spesielt krevende på våre breddegrader. Omstillinger vi har utsatt i årevis tvinges frem av karantener, restriksjoner og mangel på arbeidskraft. Etter en akutt ‘turbodigitalisering’ kan offentlig sektor frigjøre store deler av arbeidsstokken til næringsliv, helse og omsorg. Digital dataflyt med tilbehør '2020-style' redder den ene krisen etter den andre – etter å ha vært effektivt blokkert i årevis. Og tilsvarende for store deler av næringslivet.

Revolusjoner oppstår når noen har snudd ryggen til virkeligheten lenge nok til å bli overrasket over den.
Poenget er imidlertid ikke å spå om fremtiden, men å utfordre deg til å gjøre det. Til realisme og 'brainstorming' - ikke minst om egen fremtid. "Hva om X? Hva blir konsekvensen av Y?" Stimulans til kreative tankerekker som ruster oss til håndtering av den nye normalen når den er her. Om noen måneder - kanskje et år eller to.

De fleste liker å tro at vi er om ikke foran, i alle fall på høyden, flinke. Riktig eller galt, det er historie. Nå er det holdningene til endring, virkelighetstilpasning  som teller. De skapes nå. Historien, normalen kommer ikke tilbake og Marshall Goldsmith's endringsregler (fra What got you here, won't get you there) er mer aktuelle enn noen gang, for eksempel The best time to change is now. 

Fremtiden er utydelig, men konturene er tydelige. Store endringer, nye avhengigheter, mye teknologi, enda mer data. Den nye normalen er like utydelig, men én ting er sikkert: Den er annerledes. Og forberedelsene starter mellom ørene.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.