Bilen som aldri kom

Autonome biler for hvermansen var nesten klare for markedet. Så stoppet det. Bilindustrien oppdaget plutselig at de var i ferd med å begå kollektivt selvmord.

Det kan høres ut som en konspirasjonsteori, men er høyst reelt: Bilbransjen saboterer sine egne produkter.  Resonnementet er enkelt nok. Selvkjørende biler er spennende og attraktive. Bra langs de fleste tenkelige akser – sikkerhet, miljø, effektivitet, plass og så videre. Mer generelle, mindre personlige, mindre attraktive å eie, lette å dele og tilsvarende lavere totalkostnader. Det blir – når vi har vent oss til tanken – meningsløst å eie dem med mindre kjøretøyet er like mye hobby som transportmiddel. For hvem vil egentlig ha en selvkjørt sportsbil? Sports- eller sporty biler handler om kjøreopplevelse. Den får vi ikke fra passasjersetet og slett ikke fra baksetet. SUV? De (få) som egentlig trenger dem, vet hva de vil ha og skaffer akkurat det – som neppe er selvkjørt.

Dessuten - hvor passer de selvkjørende bilene inn? 'På motorveien' var første antagelse. Og på motorveiene kjører de rundt på 3. eller er det 5. året. Personbiler og lastebiler. Sjåføren over når forholdene blir kompliserte. Ikke nødvendigvis krevende for automatikken, men for tilliten. Det egentlige svaret er imidlertid at de passer best i byen. Der er gjennomsnittshastigheten lav, nytteverdien høy – og om omgivelsene er kompliserte, er de også forutsigbare. Barnevogner, trikk, elsparkesykkel og (relativt) lav hastighet er enklere enn 120 km/t, elg og snøkanter.

Amazon/ZOOX' selvkjørende doning er ingen bil, men et 'kjøretøy som transporterer mennesker' - et transportmiddel. Slik ser den også ut – en 'brødrister på hjul' ifølge Wired Magazine.

Så - når Amazon i disse dager introduserer sin egen serie autonome bykjøretøyer, ser de ikke ut som personbiler, men som person-transportere. Hvilket er hva de er og gjør. Toyota, Google, Uber, Ford, GM og et kobbel andre har i løpet av de to siste årene satt seg selv på sidelinjen - solgt seg ut av autonome prosjekter eller gått i dvale. Rett før produktene var klare for markedet, i mange tilfeller etter at de hadde fått offentlige godkjennelser. Businessmodellen 'sprakk' bokstavelig talt. Med litt humor kan vi legge til at også design-modellen sprakk – med den følge at kjøretøyene minner mest om kjøkkenmaskiner på fire hjul. Men det er en annen historie (se referanse fra Wired Magazine nedenfor).

Med selvkjørende biler halveres bilmarkedet på noen få år, for deretter å halveres enda en gang fordi incentivene til å bytte blir borte. Er det rart leverandørsiden stopper opp? Dette er businessmessig selvmord. Uunngåelig, men det haster ikke – for dem.

Og lykkes med det, fordi markedet ikke helt ved hva vi venter på. I mellomtiden sitter vi godt i førersetet og lar bilen finne parkeringsplass selv, parkere selv, kjøre på egen hånd på motorveien og mer. Vi kaller det hybrid – halvveis selvkjørt. En utviklingsmessig ironi: Selvkjørt bil er teknisk mulig, men verken markedet eller leverandørsiden er klare for forandringen.

Men utviklingen stopper ikke. Den nødvendige kulturelle omstillingen fra ‘eier’ til ‘bruker’, er i gang, med Amazon som fersk (og sterk) pådriver. ZOOX er 'built for riders, not for drivers'. Det er dit vi er på vei. Naturlig progresjon. Bra for alle - unntatt leverandørene.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.