Hvorfor finans sliter med AI

Intet marked er mer forutsigbart enn finans. Og intet marked betaler spåmenn og -kvinner mer enn finans. Er det rart de forsøker å styre unna AI? Snart er de arbeidsledige hele gjengen. Det var på tide. Kan det samme skje med softwareutviklere?

'Ekspertene' hevder det motsatte – at finansmarkedene er uforutsigbare og trenger spesielle talenter for å analyseres. Men hvor vanskelig er det å se at hendelse X gir reaksjon Y, hendelsene A og C gir reaksjoner K, L og P? Eller å evaluere om du er låneverdig når dataene er tilgjengelige?

De har levd på lånt tid i årevis. Sannheten er at de fleste oppgavene innen bank og finans kunne vært automatisert for flere tiår siden. At de fortsatt finnes er en gave til bonusgjengen og en kostbar katastrofe for resten av markedet. Nå er det heldigvis snart slutt. Ikke fordi de gir seg og ikke fordi politikere og byråkrater skjønner at de har blitt lurt i årevis, men fordi aktører som snor seg forbi kreative beskyttelses-regler avkler systemet. De demonstrerer bedre, enklere, billigere og mer fleksible tjenester når mennesker holdes unna prosessene.

Rett skal være rett, det er flere enn bank- og finans-aktørene selv som har bremset. Markedet og forvaltningen flommer over av særinteresser som i frykt for ‘egen fremtid blokkerer eller tvangsstyrer enhver forandring, inklusive tilgang på data. Slik tilgang er fortsatt problematisk i mange sammenhenger, med offentlig sektor som største brems. En utfordring som behørig havnet på agendaen forleden i regi av Norstella og ‘aksjonsgruppen’ Digitale Toppledere.

Tilgang på data har imidlertid ikke vært noen hovedutfordring for finans. Det er lenge siden ‘lån på minuttet’ dukket opp – både i Norge og i mange andre land. Tilgangen til betalingsanmerkninger, historikk, inntekt og annet har vært god nok og blir kontinuerlig bedre. Datastrømmer fra og mellom børser, fra virksomheter til myndigheter og børser og direkte mellom virksomheter og finansinstitusjoner ‘driver’ allerede store deler av det internasjonale finansmarkedet. Algoritmer utkonkurrer spekulanter både i hastighet og nøyaktighet – av innlysende årsaker: De er mer pålitelige, forutsigbare, har bedre hukommelse og får med seg mer. Naturligvis. De samme faktorene som gjør at vi ønsker oss autonome kjøretøyer snarest (se Hvis smarte biler dreper).

«Men finansmarkedet har vært en pådriver i bruken av teknologi og AI» hører vi fra flere hold. Slik ser det ut, men virkeligheten er mer nyansert: Finansaktørene oppfattet trusselen tidlig og jobbet hardt for å få den under kontroll. Ved blant annet å ta i bruk teknologi der den enten var åpenbart uunngåelig, eller kunne vedlikeholde historien.

Det kunne ikke vare. De neste 5 årene vil mellom 60 og 80% av arbeidsplassene i sektoren bli borte, og hele markedet får bedre, raskere og rimeligere tjenester. Brutalt, effektivt og velkjent fra andre settinger de siste 200 årene – med ett vesentlig unntak: Hastigheten. Endringer som tidligere tok 15 eller 50 år, tar 2 eller 5 år i digitalalderen.

Hva skal de 20-30% ansatte som ‘overlever’ massakren gjøre? De fleste skal holde liv i systemene, kontrollere, utvikle og se fremover (planlegge). Mekanikere og kunstnere. Igjen kjent fra andre settinger, og tydelige signaler om hvor fokus må plasseres for egen karriereplanlegging. Velformulert av Dex Torrice-Barton i en Tweet forleden:

Also, in the future where AI takes most of the jobs, it vill be creative roles where humans will still excel. Humans are supercomputers for inventing new worlds in art, music, literature, film, games. AI will tak the finance, legal, coding jobs.

Velkjente Michio Kaku har sagt det enda tidligere:

The jobs of the future will be what robots can’t do.

At Torrice-Barton også nevner koding, er spesielt interessant for oss i teknologisektoren – og et forhold vi var inne på i Når utviklingen spiser utviklere for noen måneder siden. I likhet med finansmarkedets innsidere velger vi å tro på egen uerstattelighet, og tar like skammelig feil. Koding flyttes raskt til høyere nivåer der kreative verktøy definerer funksjon og sammenhenger, mens kode og annet genereres automatisk. Ikke godt nok til alt, men til først 50%, senere 70 og 80% av totalen.

Ingen katastrofe siden behovet for software-utvikling eksploderer, men likevel en påminnelse: Behovet for mekanikere faller, behovet for kreative mennesker vokser. Og fundamentet for kreativitet er forståelse. Relasjonen mellom kunnskap og forståelse er som mellom håndverker (som følger oppskrifter) og kunstner (som utfolder seg og tester ut nye tanker, ideer). Da gir fokus for vår egen etterutdanning seg selv (se Arbeidsledig om 5?): Forstå mer. 

De mest kreative har alltid jobb. Det er de som ser konsekvensene av Trumps uberegnelighet, av nye indeksregler i Kina (finansmarkedet). Og de som ser konsekvensene av og mulighetene i nye datastrømmer, verktøy og sammenkoblinger i teknologimarkedet. Never a dull moment.

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.