På sporet av intelligens

Gratulerer Norge! Endelig har vi fått vår digitale minister. En posisjon mange av oss har etterlyst siden president Obama ansatte dyktige og effektive Vivek Kundra som ‘IT-sjef for USA’ i 2009. Med vide fullmakter til å transformere offentlig sektor. 10 års ‘ørkenvandring’ har gitt flere og større muligheter – og enormt etterslep. Hva gjør vi nå?

Kundra var aldri minister, men utrolig effektiv. Åpnet opp, ryddet, fjernet, omstrukturerte – og ertet på seg store deler av statsapparatet. Det håper vi Nicolai Astrup også gjør. Han har muligheten – og en enorm utfordring: En offentlig sektor dominert av siloer fra forrige århundre, som OECD advarte sterkt mot i en rapport for et års tid siden (se Siloene (over)lever). Å rive disse siloene, å digital-transformere forvaltningen, er viktigere for Norge enn allverdens tiltak for næringslivet. Tiltak som aldri kan lykkes før forvaltningen er blitt digital. En utfordring der teknologi er den minste og enkleste delen.

Faren er stor for at Astrup blir konsumert av symptomkureringer og avsporinger som i realiteten er blindveier. For eksempel strategier for kunstig intelligens (AI), som ble diskutert av Joacim Lund i Aftenposten (24/1). Han siterer nyslåtte statssekretær Paul Chaffey og konstaterer som en selvfølge at nå må vi få fokus på AI – med strategier og planer, ellers havner vi (enda) lenger bakpå. 

Men resonnementet mangler: Hva er AI, hvorfor havner vi bakpå og i forhold til hva? Det er for lettvint - som også statsministeren har konstatert - å kaste seg på fordi noen andre gjør det. Det er med AI som med digitalisering: Alle snakker om det, ytterst få vet hva som menes, og definisjonene spriker. 

Mangelen på tydelighet er ekstremt kostbar og sterkt utviklingshemmende. Begrepet digitalisering har vært brukt i betydningen 'digital teknologi til å effektivisere/forbedre manuelle prosesser' i 50 år. En definisjon som sitter godt hos nordmenn flest – og forvirrer. Dette er definitivt ikke hva vi trenger nå og heller ikke det verden rundt oss mener med ‘digitalisering’. 

I digital-alderen må gamle prosesser og systemer avvikles, ikke vedlikeholdes. De skal erstattes av nye rutiner, strukturer og informasjonsflyt som passer i dag og fremover. Det gjøres med litt teknologi, mye organisasjons- og kulturbygging. En gigantisk digital transformasjon – som også er det optimale begrepet å bruke, og som fungerer internasjonalt.

Argumentasjonen rundt AI blir tilsvarende, om enn mindre preget av historie. Chaffey's sitat treffer: "Vi vet ikke alt om hvordan vi kan bruke kunstig intelligens ... men vi vet at det vil få stor betydning." Vi vet ikke verken hva som kommer eller hvordan det kan brukes. Hvordan lage strategier og planer med et slikt utgangspunkt? Hva gjør landene rundt oss som vi bør kopiere? 

Klart vi skal lære av andre, men - som Lund også sier - vi må først og fremst ‘tenke sjæl’. Og bruke det vi allerede vet, blant annet om oss selv. Et lite land i Europa med høy selvtillit og lav endringsvilje.

Ulike varianter av AI og maskinlæring (ML) utvikles i rasende fart over hele verden. Hvorvidt Norge har noe å bidra med i denne utviklingen, er mindre viktig enn vår evne til å utnytte nyvinninger når de blir tilgjengelige. Å utvikle denne evnen er Astrups viktigste oppgave – med to hovedkomponenter: Kompetanseutvikling og digital transformasjon – av næringsliv og forvaltning. Uten effektiv, tilgjengelig og heldigital dataflyt i samfunnet, blir all verdens kunstige intelligens artig å se på, men lite anvendelig. Vi blir tilskuere til den del av verden som har satt digital kulturbygging foran vedlikehold av historien. En rolle ingen ønsker. Ballen er hos Astrup og hans rådgivere.

_______________________________________________

Se også ...

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.