Gi oss en IT-diktator

Kan det være mulig? Den ene ministeren etter den andre – år etter år – vil modernisere IT i offentlig sektor, men får det ikke til. Eller får ikke lov.

Av 429 kommuner eier og drifter over 300 sin egen infrastruktur, velger sine egne løsninger, utvikler sine egne tjenester og så videre. Behørig kommentert og diskutert i både datapresse og andre medier i årevis. Lite har skjedd. At enkelte kommuner har slått sine pjalter sammen i IT-messig forstand og oppnådd bemerkelsesverdige resultater, har hatt liten smitte-effekt. Tilsvarende gjelder for departementer og etater.

De fleste både ser og anerkjenner at situasjonen er uholdbar. Kostbar, ineffektiv, hemmende for samarbeid og utvikling - og mye mer. Ikke en eneste positiv faktor – muligens med unntak av å opprettholde distribuert inkompetanse. Arbeidsplasser.

Hvorfor skjærer ingen igjennom? Og hvis en minister – fornyingsminister eller annet – ikke klarer det, hvem skal da gjøre det?

Vi ønsker oss en offentlig IT-diktator. En som kan skjære gjennom. ‘With license to kill’ så og si. Til å fortelle hvor skapet skal stå, og sørge for at det havner akkurat der. Med tilstrekkelig innsikt, oversikt, mot og styrke til å etablere sentraliserte ressurser, standarder og tjenester som betjener norsk offentlig sektor.

Om det er mulig? Klart det er mulig. Amerikanerne startet en slik prosess omtrent samtidig med at Obama overtok. Vivek Kundra hadde vide fullmakter, og brukte dem effektivt (se Offentlig styrkeløft i skyene). For effektiv for mange byråkrater og småkonger hvis raison d’etre er å beskytte eget revir, ikke å samarbeide eller utnytte muligheter som kan gi bedre tjenester for lavere pris. Men de kom ingen vei, fordi Kundra hadde både mandatet og styrken. I tillegg til relevant erfaring og kunnskap.

Det som trengs er vilje og mot. Politisk og faglig. Og det er ikke nødvendig å starte fra scratch. Det finnes ressurser i det offentlige som naturlig kan bli basis for en foroverlent, sentralisert satsing. Som kan bidra til at både kostnadsreduksjoner og tjenesteforbedringer kommer om noen måneder. Ikke ‘kanskje om 10 år’.

Det handler også om innstilling. Forleden snakket vi med en helsearbeider om et viktig brev som 2 ganger hadde blitt borte i posten. Om de kunne sende det via epost? Det hoderystende, nesten indignerte svaret kom kontakt: “Det er for usikkert.” Hvor vanskelig kan det være å forstå at sikkerhet er relativ, ikke absolutt. At epost er mindre sikkert enn brev i posten, er høyst diskutabelt. Og mens diskusjonen fortsetter med beskjeden saklighetsgehalt, bruker medisinsk personell mobilkamera og MMS for å overføre viktige data mellom sykehusene for akutt behandling. Skjermbilder via mobilen fungerer. Sikkerheten diskuteres ikke. Det står om liv. Da er det handling som teller.

Handling vil vi ha mer av. Og pragmatisme. En ‘Yes, we can’-innstilling i stedet for ‘umulig fordi’. Kan vi få en diktator, please?


Se også Offentlig IT - tid for taktskifte?.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.