Den store crypto-bløffen

Back view of hacker in hoodie using glowing forex chart trading interface on blurry background. Market, hacking, malware, data theft, economy and data exchange concept

Har du hørt om Web3? Revolusjonen som - drevet av crypto og blockchains - skal frigjøre den digitale verden fra gigantene? Digital demokratisering ifølge entusiastene. Ringer det en klokke? Vi har hørt sangen før - for ca. 20 år siden. Det gikk ikke helt som planlagt.

'Planlagt' er kanskje å ta hardt i. Hvem kan planlegge det ukjente? Og ukjent (digitalt) territorium er hva vi ga oss i kast med idet vi entret det nye årtusen.  Grenseløse muligheter, enorm frihet, ta kontrollen tilbake. Det startet bra – med gratis tjenester, åpenhet og grenseløs konnektivitet. Men fortsettelsen tok et annet spor. Definitivt store forandringer og nye friheter i massevis, men hvor ble det av de gamle? Maktbalansen og de økonomiske tyngdepunktene flyttet, men noen nevneverdig demokratisering ble det ikke. Selv grenseløsheten ble midlertidig. 

Gigantene overtar

20 år senere  er det FAMGA (Facebook, Amazon & co.) som 'ruler' verden – med mer penger, makt, kanskje også tillit enn myndigheter flest. Og mulighet til å stoppe både Putin, Biden og Xi hvis de vil. En realitet som helst ikke nevnes fordi den forstyrrer et verdensbilde som langt fra er ideelt, men som passer de fleste bedre enn alternativet.

Demokrati-entusiasmen ble til realisme, revolusjonen ble til evolusjon og verden flyttet inn i digital-alderen stykkevis og delt. På samme måte, men med en annen hastighet enn PC-'revolusjonen' 20 år tidligere. Nå er imidlertid en ny revolusjon i emning. Web3 heies frem av (penge-)sterke entusiaster, inklusive noen av våre hjemlige industrialister.

Der Internettet feilet som frigjøringskraft og demokrati-spreder, vil crypto lykkes, hevder de. Digitale 'valutaer' (eller 'digitale verdier', som passer bedre) som ingen stat, statsbank eller globalt konsern kontrollerer, åpner muligheter som aldri tidligere har eksistert. Med blokkjeder i bakkant får vi tillit og trygghet som eliminerer behovet for stater, banker og andre tredjeparter som garantister. Web3. Er det mulig?

Revolusjonen uteble

La det være sagt med det samme: Vi har vært der selv – helt siden Bitcoin dukket opp på radaren for snart 10 år siden (se Bitcoin - FAQ for IT-profesjonelle). To fascinerende ideer – blokkjeden og de digitale 'verdiene' – implementert og demonstrert i Bitcoin, kunne ikke annet enn vekke både nysgjerrighet og interesse. Med innlysende potensiale i mange retninger – og tilsvarende rom for spekulasjon om fremtiden. Frikobling fra historiske lenker, store endringer, enorme muligheter…

Det gikk ikke helt som vi trodde, selv om mange av spådommene slo til. Både blokkjeder og digitale penger – etterhvert kjent som bare 'crypto' – er forlengst en del av hverdagen og har definitivt forandret verden. Spesielt blokkjeder har levert i henhold til forventningene. Det tok tid å synkronisere forventninger og muligheter, og å tilpasse de tekniske utfordringene til behovene, men i 2022 er blokkjede-basert 'digital tillit' en utbredt realitet (se Blockchain 2.0).

Så langt har imidlertid blokkjeder og crypto levert mye evolusjon, lite revolusjon.  Web3 er noe annet - en veritabel revolusjon, igjen ifølge entusiastene. Som ikke har noen entydig definisjon av begrepet (minner om Web2 som ble til Web 2.0 og deretter forsvant på grunn av forvirringen), som løselig kan oppsummeres slik:

Web3 is a decentralized version of the internet where platforms and apps are built and owned by users. Unlike web2 (the current web), which is dominated by centralized platforms such as Google, Apple, and Facebook, web3 will use blockchain, crypto, and NFTs to transfer power back to the internet community.  

Scott Galloway

Vi blir ikke umiddelbart klokere av denne 'definisjonen', og utallige google-søk bidrar ikke til tydeligheten. Det søking og samtaler med eksperter og fagpersoner avslører, er like fullt stor entusiasme, energi og vilje til investeringer. 'Web3' er fremtiden. Hva har vi gått glipp av?

Web 3

Det teknologiske fundamentet er enkelt nok. Blokkjeder, crypto, smartkontrakter og beslektede anvendelser er kjente om ikke alltid godt forstått. NFT – Non Fungible Tokens – er en relativ nykommer, et blokkjede-basert digitalt sertifikat som blant annet gjør enkelt-eksemplarer av digitale kunstverker unike. I alle fall i digital forstand. Godt nok til å overbevise mange, mens like mange - oss selv inklusive - oppfatter konseptet som spekulativt og naivt.

Likeledes er den populistiske komponenten tydelig. 'Ned med gigantene (FAMGA)' er tidsriktig blant både politikere og store publikumsgrupper. Som det ene øyeblikket fordømmer Twitter, Instagram og Facebook, for deretter å demonstrere sin avhengighet i praksis ('det er jo der velgerne/vennene/familien er'). Og betegner Facebooks Metaverse som 'spennende'.

Sist, men ikke minst – oppsiktsvekkende mengder VC-kapital strømmer til Web3-prosjekter og såkalte DAO-etableringer (Decentralized Autonomous Organizations), mens kjente investorer – fra Marc Andreesen (Andreesen-Horowitz)  til Røkke (SeeTee) – selger sine budskap med stor overbevisning og lite rom for kritiske spørsmål.

For mye som ikke stemmer

For de av oss som liker å forstå sammenhenger og – i alle fall av og til – å sjekke fornuft og bakkekontakt, lukter ikke dette godt. Det er for mye som ikke stemmer. Avisoverskrifter som "Grønn kraftproduksjon i Norge kan finansieres med bitcoin" (DN 24/1/22) (se Bitcoin som batteri?) forsterker denne følelsen. Hvor blir det av demokratisering, utjevning, frihet fra gigantene - og innpåslitne myndigheter? Og er distribuerte organisasjoner der alle er med i alle beslutninger smart – eller mulig for den del?

Rett under overflaten minner ingrediensene i Web3-grøten lite om idealene i budskapet fra entusiastene. Noen enkle google-søk avdekker for eksempel følgende:

  • NFT-markedet, som i sin tur hviler på cryptoen Ethereum, har på rekordtid klatret til en verdi på over 41 milliarder USD. 80% av denne verdien kontrolleres av 9% av 'kontiene', og nye interessenter må gjennom en godkjennelsesprosess (whitelisting) før de får delta på festen. 
  • For Bitcoin er bildet enda skjevere: 95% av verdiene, som tidligere denne måneden ble kvantifisert til ca. 800 milliarder USD, kontrolleres av 2% av kontiene. Videre kontrolleres halvparten av Bitcoin-utvinningen av 0.1% av 'gullgraverne'. Som Scott Galloway (sitatet ovenfor) kommenterte forleden, 'hvis Bitcoin var et land, ville det vært verdensmester i ulikhet'.
  • Nye crypto-prosjekter viser minimale spor av demokratisering og fordeling. Tvert imot har trenden de siste årene vært at 'insidere' – gründere – holder på stadig større del av eierskapet, fra 15% for Ethereum i 2015 til mellom 40 og 60% de siste 2 årene. Videre viser det seg at av 12 'crypto-milliardærer' på magasinet Fortune's liste er alle menn, 1 av tre kommer fra Stanford eller Harvard og 11 av 12 er hvite. Ikke oppsiktsvekkende i seg selv, men i forhold til Web3-budskapet om utjevning og like muligheter er det tankevekkende.

Det er også interessant at blokkjedenes potensiale til å eliminere et kostbart mellomledd i transaksjoner, i mange tilfeller har levert det motsatte: 'Transaksjonsleverandører' som forenkler jobben for brukerne – og samtidig bidrar til en sentralisering verden aldri har sett maken til. At det teknisk sett er mulig for brukerne å gjøre det selv, forsvinner i mer eller mindre reelle krav fra partene. En tradisjonell tvangssituasjon i stedet for ny frihet. 

Diagram © Scott Galloway

Videre ser vi lite av den lovede 'beskyttelsen' mot svindel. Igjen er det nærliggende å si snarere tvert imot. Ferske estimater fra pålitelige kilder (som Emsisoft, Dataprot, Chainalysis) plasserer 'cryptofraud' som den raskest voksende formen for kriminalitet i den digitale verden, rett i hælene på ransomware i global verdi (14 milliarder USD kontra 18 milliarder årlig).

Realisme

Vårt poeng er ikke å ta livet av verken crypto eller blokkjeder, som allerede leverer store og viktige bidrag og vokser raskt, men å lande forventningene. Web3 - som markedsført av ivrige entusiaster og kåte investorer - mangler bakkekontakt.

Demokratiseringen og utjevningen finnes ikke, ingen av 'the stakeholders' leter etter den, og ideen om at 'alle skal være med på alt' er naiv. Enhver leder ser umiddelbart at DAO-organisasjoner – distribuerte, uten ledelse, alle er med på alt – ikke kan fungere. Virkeligheten peker i motsatt retning: Uten sterke ledere og sterk ledelse, fungerer ikke verden – fra prosjektgrupper og sameier til land og stater. Sterk ledelse er ingen motsats til demokrati.

Og sentralisering har vært en essensiell kraft i all sivilisert utvikling gjennom tusener av år. Hvor virkelighetsfjerne kan vi bli? Det betyr ikke at all sentralisering er bra, men at fornuft må være med, også i en digital verden.

Déjà vu

Et objektivt og nøkternt blikk på historien viser at den gjentar seg – med nye ingredienser og aktører på nye utviklingsnivåer, men med tydelige fellesnevnere. Om vi holder oss til teknologi-historien, skulle PCen frigjøre verden fra IBMs jerngrep. Og gjorde akkurat det, men førte oss rett i fanget til Microsoft. Apple skulle frigjøre oss fra Big Brother, men låste oss i stedet inne i App Store. Google skulle demokratisere tilgangen til data – og gjorde det, men tok med seg våre data på kjøpet, og solgte dem uten at vi var klar over det. Og så videre.

Bevissthet og valg

Ingen av disse utviklingene er objektivt feil, men utviklingsbanene er annerledes enn mange trodde, ventet eller håpet. Likeledes har banene lite med teknologi (som først og fremst er en underliggende muliggjører) og mye med mennesker å gjøre. Presentert for enkelhet vi forstår kontra (litt) kompleksitet vi ikke (helt) forstår, velger de fleste av oss alltid det første. 

Dessuten - vi er forskjellige med ulike interesser, kapasitet og behov. At alle kan ha sin egen blokkjede-server for å huse egne transaksjoner, betyr ikke at det er smart (eller praktisk gjennomførbart).

Bakkekontakt

Derfor minner både Røkkes SeeTee og milliardene som VCene pøser inn i crypto-prosjekter i Europa, USA og Asia, mer om pyramidespill enn om business og utvikling. Web3 kommer og går, men ingrediensene har enormt potensiale – kortsiktig for spekulantene, langsiktig for oss andre – med bakkekontakt.

Om 3 år har Web3 gått samme vei som Web2, crypto brukes der det passer, DAOene er borte og blockchain-varianter finnes over alt. NFT har enten funnet seg et hjørne for spesielt interesserte, eller grunnlagt et digitalt register for verdigjenstander som hele verden har nytte av.

Vi kaller det utvikling, som - hvis vi ønsker det - kan bidra til en bedre verden. For mange flere enn digitale giganter, smarte statsledere og pengesterke VCer.

Se også ...

Legg igjen kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.