cloud

Nedgangstider er tøffe. Og nedgangstider betyr muligheter. «Nød lærer naken kvinne å spinne» forteller ordtaket, og om ikke nøden står for døren, er det blitt mer interessant å optimalisere. Da griper vi fatt i sløsingen – for eksempel på lagringssiden. Og mulighetene for signifikante besparelser er mer tallrike, mer spennende og lettere tilgjengelige enn de fleste hadde forestilt seg. Er det mulig?

Googles nye nettleser har vakt behørig oppsikt, men er den verdt det? At vi får enda en Open Source nettleser forandrer vel fint lite? Er det ikke mer signifikant at Microsoft, med 70% av nettleser-markedet, intensiverer innsatsen for å få ut IE8? Eller er det riktig som enkelte hevder, at nå begynner et nytt kapittel i kampen om den nye plattformen?

Mirakler finnes ikke. Snarveier finnes ofte. Alternativer – flere veier til målet –  finnes nesten alltid. Derfor er nyansene viktige: Markedet trenger tjeneste-orienterte arkitekturer – tankegangen, men ikke mekanismene som ofte assosieres med SOA. WOA – også kjent som ROA – er et alternativ med raskt voksende popularitet. Tilgjengelig, velkjent, velprøvd, robust – og fristende.

Fremtiden er 'i skyen', men hvordan kommer vi dit? Les om trender, observasjoner, Novell, IBM, BlackBerry, Cisco, tjenester, Web2 og begrepsforvirring. Hvorfor satser Microsoft plutselig så hardt på IE8? Kan RIM og BlackBerry spre suksessen til resten av verden? Er Cisco en virtualiserings-leverandør? Og hvorfor snur VMware seg mot tjenester i skyen? Er tiden moden for å kjøpe ressurser i stedet for hardware?

Skyen eksploderer. Ikke slik at den går i lufta, men med et raskt ekspanderende utvalg av tjenester: Råvarer (datakraft, lagring, backup), halvfabrikata (transaksjoner), enkelt-tjenester (tekstbehandling, CRM, epost) og integrerte tjenester (kontor-støtte, bransjeløsninger). IBM, HP, Intel, Amazon, Microsoft, Google, VMware og så videre – alle har eller forbereder en fremtid der the cloud er plattformen. Men hvor er markedet og kundene?

Begrepsforvirring er plagsomt – og uunngåelig i en verden med raske forandringer. Telefonen har forandret seg til det ugjenkjennelige på 15 år, vår omgang med underholdning er dramatisk forandret, og begreper som post, dokument og mappe er ikke til å kjenne igjen. Selv nykommeren “Cloud Computing” har forandret innhold i løpet av et fattig år. Er det rart markedet blir forvirret?

Ditt viktigste IT-verktøy er ikke SAP, Office, epost eller Windows, men nettleseren. Utallige IT-miljøer har ignorert denne sannheten i årevis, og sluppet unna med ignoransen (nesten) uten skrammer. Nå nærmer vi oss timeout. Firefox 3 er ikke den optimale nettleser for alle miljøer. Det er heller ikke IE. Poenget er at vi har valgmuligheter og at valgene har konsekvenser. Å ikke gjøre et valg betyr at andre velger for oss. Er det slik vi vil ha det?

SOA er over alt. 20 konferanser, 3.200 bøker på Amazon, produkter og roadmaps i øst og vest. Men suksesshistoriene mangler, definisjonene spriker og WebServices-standardene fungerer i beste fall marginalt. Samtidig leverer Web2 stadig flere av elementene SOA har lovet siden 2004. Er det rart leverandørsiden regulerer sine allerede sprikende SOA-definisjoner løpende?

Misforståelsene florerer, og vi tar et oppgjør en en håndfull av dem: ‘Sideorientert’ er ikke det samme som gammeldags. Portaler er ikke gått ut på dato. WebServices og SOA løser få problemer og skaper mange. XML er vel og bra, men ingen universalløsning på all slags datautveksling.

Enhver medalje har en bakside, og Web2 har sin. Men hvor stor og hvor signifikant er den? Står kritikernes kraftige advarsler om personvern, sikkerhet og sårbarhet til troende, eller er vi primært vitne til forandringsvegring og beskyttelse av etablerte maktstrukturer? Kan vi redusere eventuelle ulemper gjennom målrettede forberedelser?