Når Bitcoin imploderer

‘For godt til å være sant’ betyr ofte akkurat det. Umulig, usant eller overoptimistisk. Bitcoin befinner seg i motsatt ende av skalaen: ‘For dårlig til å overleve.’ Få har oppdaget det enda, og bildet er ikke helsvart: Mulighetene i den andre enden er fascinerende – og er uavhengige av Bitcoin!

Det de fleste imidlertid har fått med seg, er Bitcoins utrolige historie og opptur de siste månedene. Etter å ha vaket på teknologi-horisonten i årevis – med oppturer, nedturer og jevn vekst, tok det virkelig av tidligere i år. Men hva var det som tok av, og er utviklingen egentlig positiv?

Bitcoin er på mange måter en markedsmessig prøvekanin og et teknologisk ‘proof of concept’. Etter manges oppfatning er den bakenforliggende teknologien (blockchain) langt viktigere enn valutaen. En effektiv demonstrasjon av digital disruption i praksis (se Bitcoin FAQ for IT-profesjonelle). Og starten på en digital revolusjon som for alvor ruller i 2017, også på områder langt utenfor bank og finans: Kunst, medisin, råvarer, energi, offentlig sektor, IoT. Mange av dem har med administrasjon av kontrakter, bevis for eierskap og tillit å gjøre, og felles for alle er forenkling (eliminasjon av mellomledd som forvalter eller innestår for tillit).

Tilbake til Bitcoin fortoner det siste årets eksplosive opptur seg som en enestående suksess. Hva annet kan sies om en verdiutvikling på 1000% – en tidobling – på ett år? Og en robusthet som har ristet av seg en splitt (‘Bitcoin Cash’) og politiske blokkeringer i Kina i løpet av året.

I realiteten burde utviklingen trigge varseltrekanter i flere retninger. Én av dem at den raske verdistigningen slett ikke er utelukkende positiv. Den gjør Bitcoin til spekulasjonsobjekt i stedet for handelsvaluta, og reduserer på den måten nytteverdien – en åpen invitasjon til andre digitale valutaer, som styrker seg på Bitcoins bekostning.

En annen voksende utfordring er at utvinningen av Bitcoin har enorme energikostnader, et forhold som ble diskutert i Financial Times nylig. Utvinningen er en form for konkurranse der datakraft er hovedingrediens og den åpne, globale, garantert pålitelige ‘hovedboken’ er resultat. Algoritmene som genererer blockchain-mekanismens ‘proof-of-work’ er ineffektive med overlegg, for å hindre ubalanser og skape reell og varig konkurranse om utvinningen. Et valg som virket fornuftig, nærmest elegant, så lenge volumene var små til moderate, men som i dag virker kvelende. Ifølge Bitcoin Energy Consumption Index forbruker Bitcoin i dag 26,3 TWh/år, som tilsvarer forbruket til hele Irland – og 11% av forbruket til Australia.

En tredje utfordring er at transaksjonskostnadene har vokst kraftig de siste årene, fra å være minimale til flere (opp til 6) US dollar per transaksjon. Dermed blir det uaktuelt å bruke Bitcoin til små, dagligdagse kjøp som tidligere var en av ambisjonene.

Slik bildet ser ut, har Bitcoin et alvorlig skaleringsproblem og vil enten kollapse i overskuelig fremtid eller bli et rent investeringsobjekt. En endring som forklarer hvorfor antall alternativer har eksplodert det siste året. Ethereum, Litecoin og Bitcoin Cash er de mest kjente, men nettstedet Worldcoinindex.com lister kontinuerlig kurs og omsetning for mer enn 400 varianter – fra Dubaicoin til Soarcoin og Rialto.

En viktig erfaring fra segmentet det siste året er at digitale ‘penger’ og valutaer ikke kan måles og behandles som tradisjonelle valutaer. De har sin egen dynamikk der verdien er en blanding av mekanismer, tillit og innsats, sistnevnte representert ved ‘utvinningen’. Veien blir fortsatt i stor grad til mens vi går: Til tross for at målestokken mangler, har virtuelle, digitale penger i betydelig grad overtatt som finansieringskilde for nye virksomheter både i Silicon Valley og andre steder det siste året. ICOs – Initial Coin Offerings, mange av dem med egne ‘valutaer’, utkonkurrerer tradisjonelle børsnoteringer (IPOs) som finansieringskilde, og tvinger frem nye måter å tenke på – for begge sider (se for eksempel Coindesk.com).

I denne digitale smeltedigelen er alt mulig og én ting sikkert: At mekanismer a la blockchain med raskt økende hastighet strømmer inn i hverdagen på mange nivåer, med en innovasjonsrate uten sidestykke. Se for eksempel hvordan selskapet Propy formidler internasjonale eiendomstransaksjoner uten kostbare finansinstitusjoner og forsinkende mellomledd.

Utfordringene som preger Bitcoin er først og fremst lærerike, og svært håndterbare i nye teknologi-iterasjoner. Blockchain – som stammer helt fra 1992, i praktisk bruk sammen med Bitcoin siden 2008 – utfordres fra flere kanter, med oppgavespesifikke tilpasninger. Hyperledger er én av konkurrentene, med karakteristika som synes å løse alle kjente utfordringer med blockchain. Men skaperne av teknologien gjorde en kjempetabbe: De lukket koden og patenterte det hele forlengs og baklengs. Slik lukking fungerer ikke lenger, og markedet snudde momentant ryggen til Hyperledger. En verdifull erfaring det også – på veien mot alminneliggjøring av blockchain-type teknologi. Om kort tid er Blockchain-as-a-Service et faktum. Komplisert? Ikke i forhold til Machine Learning, som allerede finnes ‘as-a-Service’.

Hvis Bitcoin skulle implodere, blir konsekvensene store for de som har satset penger, men beskjedne for den generelle utviklingen. Den digitale transformasjonen ruller med stødig økende tempo, større nøkternhet og skarpere fokus. Med teknologi som muliggjører og kreative digitale ledere som drivere. Det er et selskap vi trives i.


Se også …

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.