Lar du deg lade - offentlig?

Offentlige USB-ladere er praktiske. På flyplasser, busstasjoner, kontormiljøer, på toget, flyet, bussen. Over alt. Et sikkerhetsmareritt!

Lading og ladere har vært en pest og en plage i 30 år. Ulike spenninger, ulike plugger, ulike toleranser og mye mer. Drømmen om en universal løsning for lading har vært der like lenge. Og uteblitt – inntil nylig. USB – totalt uegnet, allesteds nærværende og et glitrende eksempel på at egnethet til formålet langt fra alltid er viktig. I dette tilfellet har lav pris og universell tilgjengelighet vært langt viktigere, kombinert med at alt og alle må ha USB uansett. Hvorfor ikke bruke det til lading?

Der har vi det: Uegnet, men like fullt en gigantsuksess – med flere baksider hvorav sikkerhet er den verste. Ikke så lenge vi bruker vår egen lader, selv om også den i teorien kan infiseres. Utfordringen er at vi i 100 år – nærmest uten å tenke – har brukt private og offentlige strømplugger ukritisk. Med god grunn. Strøm er strøm. Så lenge pluggen passer, går det nok bra. Ingen universell sannhet, men sann nok til å være vanedannende. Sterkt vanedannende. Derfor er vi like ukritiske med USB-lading: Er batteriet i nærheten av tomt, er en USB-plugg i veggen redningen – uansett om den er offentlig eller privat. Hvem tenker på at vi samtidig åpner en direkte kanal mellom ‘veggen’ og ‘dingsen’. En kanal som for dingser flest lett kan misbrukes – til tapping eller sletting av data, plassering av virus eller destruksjon av hele enheten.

I rettferdighetens navn: Noen tenker på det. Android har hatt en ‘knapp’ for blokkering av datatransport via USB-porten i noen år, riktignok av andre årsaker enn sikkerhet. Apples iOS er på sin side så lukket i sin omgang med USB at risikoen er beskjeden. Men borte er den ikke, og smarttelefon- og brett-brukere flest har ingen idé om verken problemet eller løsningen. Dessuten florerer det av andre dingser som USB-lades hvor som helst ved behov. Headsets, tastaturer, ekstra-batterier (som er mer intelligente enn de fleste tenker over), og mye mer.

Katastrofalt i sikkerhetsmessig forstand. Og lett å fikse når leverandørene vil. Standard-innstillingen må være ‘godkjenning nødvendig’ – uansett hvor plagsomt det måtte oppleves. Det er sikkerhetens kjennetegn nummer én: Vi må plages med passord, fingeravtrykk, SMS-koder og annet – stadig oftere. Og vi – brukerne – har godt av det. Irriterende eller ikke, er det en påminnelse om at sikkerhet er viktig, at tiltakene er der og at vi er ett av leddene i kjeden. Get used to it.


Se også …


Legg igjen kommentar

Din epost-adresse vil ikke bli vist.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.