Når mulighetene tar overhånd

Vi klager lett og ofte over uutnyttede muligheter – men glemmer at det motsatte er like ille. Og forbausende utbredt. I IT-miljøer. Boken “Jævla drittsystem” setter problemet på spissen – og på dagsorden.

Overforbruk av muligheter er essensen i Jonas Söderströms ferske bok «Jævla drittsystem». En morsom samling selvfølgeligheter, innsiktsfulle observasjoner og ikke så rent få skivebom. Betimelig er den imidlertid. For hvor vanskelig kan det være å koble funksjoner sammen slik at de passer både brukeren og ‘systemet’?

Er IT-systemer byråkratidrivende? Ikke alltid, men faretruende ofte – av årsaker Söderström setter fingeren på. Ingen ny erkjennelse, selv om adjektivet ‘byråkratidrivende’ er nytt. Vi diskuterte samme problemstilling med en annen innfallsvinkel i analysen Kompleksitet knekker nettverket i 1995, og påpekte behovet for bevissthet i endringsprosessene. ‘Kompleksitetsinflasjon’ beskriver utfordringen, mens ‘forenkling’ – som vi har diskutert et tosifret antall ganger siden – er mekanismen. Fortsatt like underutnyttet.

IT-systemer blir byråkratidrivende når de introduseres i vacuum. Besparende og effektiviserende alene, men ikke når de settes i en sammenheng. For 10+ år siden mente IT-verden at katalog-tjenester skulle rette på problemet. Senere har service-bus’er og SOA får samme oppgave – alle uten å lykkes. Katalogtjenester er spesielt interessante fordi de finnes over alt og har introdusert en flora av nye utfordringer på egen hånd. Tilstrekkelig mange til at de er modne for en totalrehabilitering, eller enda bedre: Utskifting til noe mer hensiktsmessig. De ble laget i en annen tid for andre utfordringer, og har deretter fått påbygg, utbygg, overbygg som har gjort dem til eksponenter for det de skulle kurere: Rigide, komplekse, uoversiktlige systemer.

Med andre ord: Når vi har en utfordring, ser en løsning, spør om den er mulig og svarer ‘ja’, er svaret riktig og spørsmålet ufullstendig. Det må suppleres med ‘trenger vi det’, ‘er det smart’, ‘passer det inn’?

Söderström observerer korrekt at de fleste nettbutikker er langt mer brukervennlige enn typiske kontorverktøy – saksbehandlingssystemer, ERP-systemer, registreringssystemer etc. «Men de løser kun én oppgave» fyrer IT tilbake. OK – hvilken oppgave da? I nettbutikker er sosiale funksjoner, ordre/lager-funksjoner, produktdatabaser, sporingsmekanismer, kundestøtte-mekanismer, betalingsløsninger og mye mer koblet sammen under et grensesnitt som brukeren forstår – uten opplæring. Med intuitiv flyt og – ofte, om ikke alltid – med hjelpetekster som er korte nok til å bli lest, og klare nok til å bli forstått. Enkelt? Kun på utsiden. Innvendig – arkitektur, sammenkobling, dynamikk, datamengder, etc. – er utfordringene på linje med eller mer krevende enn tallrike ‘interne’ systemer.

Nettbutikker er enkle å bruke fordi de utvikles med riktig fokus. Brukervennlighet er en livsbetingelse, ikke ‘kjekt å ha’. Forskjellen er dramatisk – og en nyttig påminnelse, ikke først og fremst til utviklere, men til oss som stiller krav. I 2014 leverer gode løsninger/tjenester flyt, ikke funksjoner. Flyt som får brukeren til å tenke riktig, agere riktig, lyst til å gå videre. Og flyt som kan endres, tilpasses virkeligheten – når som helst. Daglig om det skulle være nødvendig.

Muligheter er en gave. Med sunn fornuft kan de gjøres til business.


Se også…

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.