Magiske (meta-)data
Metadata er magiske. De utgjør forskjellen mellom gull og gråstein. Likevel blir de glemt – og store hav av digitale verdier forvitrer. Kan dette være ansvarlig forvaltning?
Vi har akseptert det. ‘Data is the new oil’. Dataene våre er mer verdifulle enn vi trodde. Hva gjør vi så?
‘Analytics’ er standardsvaret. Vi skaffer oss verktøy. Og ekspertise. Flere ressurser – de er i skyen og koster lite. Vel og bra – og korrekt alt sammen. Men én faktor uteblir: Metadata. Hvor er de og hvem har ansvaret?
Vi får ofte underlige blikk når spørsmålet serveres. ‘Metadataene? De ligger jo der…’ Kanskje. I datavarehuset gjør de det. Det er en del av begreps-definisjonen: Datavarehus er kjente data, kjente formater, kjent kvalitet, kjent opprinnelse etc. Disse dataene utnyttes allerede. De har sikkert ubrukt potensiale, men for virksomheter flest betyr ‘data is the new oil’ at data som aldri har vært i nærheten av datavarehus kan og skal utnyttes.
Vårt poeng er todelt. Det ene er at veien fra råvare til utnyttelse er lenger enn de fleste forventer. Selv med allverdens verktøy, AI og smarte cloud-baserte tjenester, er rå data verdiløse helt til metadataene er på plass. Spesielt historiske data er problematiske. De kan ha overlevd omorganiseringer, oppkjøp, sammenslåinger, innskrenkinger og mye mer, er ofte foreldreløse og ‘glemte’ i bokstavelig forstand. Hvordan finne ut om de har verdi eller helst bør kastes? En grundig – ofte ressurskrevende – Data Engineering jobb er påkrevet før de eventuelt kan overlates til Data Science-spesialistene for analyse og ‘utvinning’.
Hvilket bringer oss til poeng nummer to: Ansvar. De enorme mengdene foreldreløse data vitner om både et organiserings- og et prioriteringsproblem. Hvis vi først har akseptert at ‘data is the new oil’ – en viktig ressurs, er det uansvarlig å stelle seg slik at data blir glemt. Det ville aldri ha skjedd med regnskapsdata fordi dataene har ansvarlige ‘voktere’.
Den lettvinte løsningen er å sette IT på saken. Men IT har – og bør ha – andre prioriteringer, og er ikke egnet til å eie data. Et ansvarlig forhold til data, verdi og eierskap er en ledelsesutfordring, ikke en teknisk disiplin. I digital-alderen er en Chief Data Officer – som stilling eller funksjon – like naturlig som CEO, CFO, og CIO. I alle virksomheter.
Se også …
Legg igjen kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.