Web@25: Feit og ferdig?

“The Web changed my life” proklamerer journalister over hele verden for anledningen. De underdriver. Webben endret verden. Det samme gjorde dampmaskinen. Og borte ble den.

WWW – webben – var en garantert suksess nærmest fra dag én. Mer på grunn av timingen enn egenskaper og funksjoner. De var verken nye eller oppsiktsvekkende. Det nye var åpenheten, tilgjengeligheten. “Ta det, bruk det, fiks det.” Ingen lisenser, restriksjoner, eiere. Risikofritt i en verden der patent-troll og lisensregimer har høyere prioritet enn fremskritt og utvikling.

25 år senere er webben universell. Uten webben stopper verden. Og dagens web har lite til felles med den enkle, oversiktlige, nesten banale opprinnelsen. I 2014 er webben det motsatte. Et mangehodet sammensurium av funksjoner, protokoller, mekanismer og teknologier. En plattform med standarder i bunnen, presentasjonsmekanismer (nettlesere) på toppen og et mellomnivå sterkt angrepet av elefantsyke.

Sykdommen er ute av syne for brukere flest det meste av tiden. Men hyppigheten av synlige symptomer tiltar. Nettbank ute av funksjon, inkompatible (og ineffektive) nettlesere, kryptiske feilmeldinger, utforståelige advarsler, krav om oppdatering av komponenter brukeren ikke forstår og burde vært forskånet for. Ikke rart publikum deserterer til brett og smarttelefoner: Færre ‘bevegelige deler’ og rask omstart.

Diagnosen for 25-åringen blir effektivt (og humoristisk) oppsummert av Microsofts James Mickens i mars-utgaven av Usenix-magasinet ‘;login:’ (‘To Wash it All Away’):

“A Web page is now like V’Ger from the first “Star Trek” movie, a piece of technology that we once understood but can no longer fathom, a thrashing leviathan of code and markup written by people so untrustworthy that they’re not even third parties, they’re fifth parties who weren’t even INVITED to the party, but who showed up anyways because the hippies got it right and free love or whatever.”

Er det dette vi satser fremtiden på? Svaret er et rungende ‘ja’ – og årsaken er ikke webbens egnethet til formålet, men manglende alternativer. Historien er full av teknologier og produkter som har ‘tatt verden’ til tross for sin manglende egnethet. Internettet er én av dem. Webben en annen.

I webbens tilfelle er risikoen overkommelig. For webben er ingen databehandlingsplattform. Den er en leveringsmekanisme. En overintelligent, fleksibel, halvstandardisert, universell leveringsmekanisme som verden har gjort seg avhengig av. Sir Tim Berners-Lee fortjener honnør for idé og gjennomføring, stryk for administrasjon. Han valgte demokrati fremfor enevelde. Etablerte W3C for å administrere og utvikle standarder gjennom konsensus. Det gikk som det måtte: Konvoluterte kompromisser fremfor effektive spesifikasjoner.

Han kunne ha gjort som Linus Torvalds for Linux, og valgt (opplyst) enevelde. Med kløkt og styrke har Torvalds manøvrert i både rent og urent farvann. Derfor står Linux like støtt i kjøleskap og TV som i superservere og mobiltelefoner.

Webben kan aldri bli like ryddig, aldri like effektiv. Men den er det beste vi har, og har potensiale til å bli vesentlig bedre. Med HTML5, uten Java, uten Flash – og med både JavaScript og CSS, på godt og vondt. Som begge får så ørene flagrer av den samme James Mickens:

“CSS is not so much a description of what your final page will look like, but rather a loose, high-level overview of what could happen to your page, depending on the weather, the stock market, and how long it’s been since you last spoke to your mother.” Og som like fullt overlever.

Gratulerer med 25 endringsdrivende år, www.

Legg igjen kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.