software

Linux har gjort kvantesprang på desktoppen. Men ‘like god’ eller ‘bedre enn’ Windows spiller ingen rolle når desktop-metaforen har gått ut på dato. Det gjør heller ikke Windows 7 og Snow Leopard.

Den nye klienten er en nettleser med hardware rundt. Én standard, mange leverandører, uendelige muligheter. Så enkelt, så elegant – og så vanskelig i praksis. En nettleser er ikke en nettleser, den trenger en innpakning som dekker over ulikhetene slik at vi kan fortsette å late som de er standardiserte. Derfor trenger du et webOS – i overskuelig fremtid.

Googles nye nettleser har vakt behørig oppsikt, men er den verdt det? At vi får enda en Open Source nettleser forandrer vel fint lite? Er det ikke mer signifikant at Microsoft, med 70% av nettleser-markedet, intensiverer innsatsen for å få ut IE8? Eller er det riktig som enkelte hevder, at nå begynner et nytt kapittel i kampen om den nye plattformen?

Piratkopiering er en uting. Opphavsrett og andre rettigheter skal respekteres. Men respekt må være toveis. Den som gir disrespekt kan ikke forvente respekt tilbake. Derfor har programvare-bransjen i betydelig grad seg selv å takke for holdningene i markedet. Men også dette scenariet står for fall. Vi konstaterte nylig at tradisjonelle programvare-lisenser er på full fart mot skraphaugen. I kjølvannet blir kopiering en velsignelse i stedet for en forbannelse. Er det mulig?

Er programvare så forskjellig fra andre produkter at et helt spesielt regime må til for håndteringen? Leverandørene har fått aksept for denne oppfatningen – og melket markedet via husmannskontrakter som forandres når det passer. Men ‘terror-regimet’ går mot slutten. Et teknologi-vant marked ser at keiseren er uten klær og velger alternativer deretter. Open Source og tjenestefokus drar i samme retning. Tiden er ute.

Programvare er for proffer, ikke for brukere. Derfor skal programvare være ute av syne – som den også er i produkter flest. Hvorfor ikke også i IT-produkter? Den dumme kan spørre mer en 10 vise kan svare, men enkelte ganger kommer svarene av seg selv. Som i dette tilfellet: Programvare er på vei ut, fornuft og enkelhet er på vei inn.

Tenk deg at du kjøper en bil og finner bagasjerom og baksete fullt av prøver, brosjyrer og produkter som virker i noen dager og deretter stopper. Utenkelig. Enda mer utenkelig er det å betale ekstra for å får fjernet elendigheten. Hvordan kan det henge sammen at vi aksepterer en slik situasjon for PCer?

Open Source handler verken om anarki eller å gi bort arvesølvet, men om sunn fornuft og tøff konkurranse. En alternativ utviklingsmodell og en forretnings-filosofi som har vært brukt i de fleste bransjer og til alle tider. Er Open Source i virkeligheten like naturlig som tyngdekraften, og hvor ligger balansepunktet mellom åpne og lukkede produkter?

Inntrykket fra presse og leverandører er entydig: Ikke bare trenger vi alle en Service Oriented Architecture, det er sågar uunngåelig. Vi havner i bakleksa om vi ikke kjapper oss. Stort lenger fra virkeligheten er det vanskelig å havne. Vår evaluering er – i dag som ved forrige korsvei for 18 måneder siden – den eksakt motsatte: Ingen andre enn leverandørene trenger SOA.

Programmeringsspråk og -verktøy er som generasjoner. De kommer og går. Fortran og Cobol hadde sin tid, Pascal og C, hadde sin, mens Java og .Net har sin tid nå. Mange håper, men få tror den suksessen er varig. Når begynner nedturen og hva blir det neste? Mon tro om ikke tiden er inne for å se fremover?