Digital transformasjon - med teskje...

Man getting a disturbing new on the phone

Etter 10+ år med 'digitalisering' og misforståelser demrer det også for etternølerne. Hvorfor er det så vanskelig?

Svaret er dørgende kjedelig, men samtidig fascinerende: Forståelse. Og en vesentlig del av utfordringen har med språk å gjøre. Vi i Norden/Norge har et handicap i så henseende. Et vi har kommentert tidligere og som stadig trigger 'aha'-reaksjoner i både Zoom- og fysiske forsamlinger. Vi mangler et ord. En nyanse som i dette tilfellet er som natt og dag.

Engelskspråklige land har 'digitize' og 'digitalize'. To bokstaver og en verden imellom. Som ikke kommer frem når vi på hjemlige trakter snakker om 'digitalisering'. Selve definisjonen av begrepsforvirring - som forverres av at de to betydningene er beslektet. Vi kan velge den ene eller den andre og fortsatt ha 'digitalisert', mens resultatene er vesensforskjellige. Så ulike at de kan bety liv eller død for en virksomhet. Lett spisset er den ene lettvint og drepende, den andre krevende og fremtidsdrivende.

Utfordringen dukket opp fra to ulike innfallsvinkler nylig. Først i et teknologiforum der en modig sjel sa det de andre tenkte: "Hva er egentlig forskjellen?" Så, et par dager senere, i en kort artikkel på Medium.com – How I Learned What "Digital Transformation" Really Means …, der forfatteren serverer en særdeles kompakt definisjon. Ikke av digital transformasjon, men av de to betydningene av digitalisering – 'digitize' kontra 'digitalize':

  • Digitizing: Taking what is an existing process or activity and making it electronic [digital] to create cost efficiencies.
  • Digitalizing: Realizing an entirely new digital business that can take on the likes of Amazon or Netflix to generate new topline revenue.

Forståelsesdrivende. Forskjellen blir innlysende. Det samme blir fristelsen i den enkle og utfordringen i den krevende varianten. Med et halvt øye ser vi at 'digitizing' er det vi har drevet med i 50 år. Brukt teknologi til å optimalisere gamle/etablerte prosesser. Med gode resultater.

Men det var da. Siden har virkeligheten og hverdagen endret seg radikalt, fra analog med digitale elementer, til det motsatte – digital med analoge elementer. Å tro - eller late som - den gamle oppskriften fortsatt kan gi akseptable resultater, er enten naivt eller uansvarlig.

Vårt 'korstog' mot digitaliseringsbegrepet startet tidlig forrige tiår, med blant annet brannfakkelen Norsk digitalisering på lavgir, der vi oppsummerer

[Ekte] digitalisering er det motsatte av business as usual. Hvis det ligner på business as usual, er det grunn til bekymring. For oss på IT-siden betyr digitalisering å tenke data, flyt, hendelse, prosess. Å bygge løsninger som kan endres kontinuerlig, datakilder og prosesser som kan kobles inn og ut, korte prosjekter, korte levetider, konstant dynamikk – og enorme muligheter. Det krever annen kompetanse, nye innfallsvinkler, andre verktøy og mot til brutale oppgjør med historien. Norsk digitalisering på lavgir (2016)

Den står seg fortsatt – og leverer en interessant bakgrunn når vi 5 år senere skal gjøre opp status og øke hastigheten.

Vår lokale språklige utfordring består imidlertid, også i 2021. Fra Statsminister til saksbehandler, fra CEO til utvikler – de fleste snakker fortsatt om 'digitalisering' som om det skulle være entydig. Og faretruende ofte i betydningen 'klatte på' det gamle, optimalisere historien. Derfor slår vi enda et slag for tydelighet og forståelse. Aller helst skulle vi sett hele begrepet pensjonert og erstattet av 'digital transformasjon'. Stort tydeligere blir det ikke. Endringen flytter fokus fra teknologi ('digital…') til endring ('transformasjon'), vi tenker forover i stedet for bakover. Og når vi snakker om historien, gir 'spot-digitalisering' en tydelig indikasjon på hva vi mener.

Et monumentalt løft i tydelighetens navn ved inngangen til et år som blir alt annet enn A4. Som ikke gir som for misforståelser.

Legg igjen kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.