Blockchain 2.0

2020 har servert mang en nedtur - også på teknologisiden. AI kanskje den største, blockchain definitivt den mest brutale. Men - som amerikanerne sier - 'it ain‘t over yet'. Teknologien, forventingene og mulighetene har ‘landet’. Blockchain 2.0.

En underlig ironi: Blockchain leverer digital tillit. Etterettelighet på et nivå verden aldri har sett eller 'eid'. Men nettopp manglende tillit er en hovedårsak til den brutale nedturen. Ikke til teknologien, men til tjenester og intensjoner. Dessuten - blockchain er vanskelig: Mens teknologer og entusiaster babler over seg om hashing, mining og ubrytelige kjeder, sitter beslutningstagerne igjen som levende spørsmålstegn. 'Er det OK å si at dette skjønner vi ingen ting av?'

Det er det. Og lav forståelse betyr høy skepsis. Oversalg har samme effekt, og knapt noen teknolgi har vært mer oversolgt de siste årene enn nettopp blockchain. "For a while, a blockchain seemed a salve for just about any problem: Fraudulent tuna, unreliable health records, homelessness" skrev Gregory Barber i Wired Magazine nylig. Om den enorme interessen blant investorer, teknologer og oppstartselskaper i 2018 og deler av 2019 konstaterer han at "… blockchain has offered a wilder ride than most new technologies" (se grafen nedenfor).

I ettertid er det som vanlig lett å se at mange av 'drømmene' hadde beskjeden bakkekontakt. Visst er blockchain en databaseteknologi, men ingen generell databaseteknologi. Den har spesielle egenskaper (hvor tillit er hovedingrediensen) som har en pris. Prisen er - blant annet - beskjeden ytelse. Noen få, kanskje noen titalls transaksjoner per sekund. Potensiale til å nå noen hundre, kanskje tusen, men langt unna hva typiske høy-trafikk løsninger trenger. Og hver runde med optimaliseringer på lavt nivå har en pris - typisk et kompromiss i forhold til den opprinnelige 100% tillits-faktoren. Noen ganger uvesentlig i forhold til anvendelser, andre ganger en showstopper. Hvilket bringer oss tilbake til 'forståelses-faktoren' ovenfor: Beslutningstakere må vite hva de velger og hvorfor. (Se også analysen Blockchain: Digital tillit.)

Buklandingen var uunngåelig – og i ettertid positiv. Titusenvis av prosjekter og selskaper uten livets rett møtte virkeligheten og overlevde ikke. De som overlevde – og tusenvis som startet på skuldrene av dyrekjøpte erfaringer – leverer det vi mot slutten av 2020 kan kalle 'Blockchain 2.0'. Ikke den 'en gros' revolusjonen av verdens økonomiske og tillitsbaserte systemer entusiastene spådde, men en videreutvikling og noen ganger en ny utviklingsretning. Spesielt Kina har vist kreativitet og mot både i business og ikke minst i offentlig sektor. Forenklet av sterk sentral styring og økonomiske systemer som er relativt unge etter vår målestokk, startet Kina tidligere i år prøvedrift av digitale ('krypto') penger i deler av landet. I løpet av høsten er nærmere 100 millioner innbyggere involvert i 'prøvedriften' – et scenario de fleste land og miljøer knapt kan drømme om. Samtidig viser giganter som Huawei, Tencent og Alibaba vei for business, både som brukere og som tjenesteleverandører.

I vår del av verden har bank/finans tatt i bruk blockchain-baserte systemer for en rekke tradisjonelle tjenester, for eksempel internasjonale pengeoverføringer. Mens deler av transportnæringen har laget sin egen lille revolusjon for overføring og sporing av dokumenter og transaksjoner. Begge sektorene klassikere i idéskissene som startet blockchain-bølgen for 5-6 år siden. 'Proof of the pudding' så å si, og allerede et solid fundament å bygge neste fase av digital tillit på. 

Blockchain 2.0 dropper blokkene, bevarer kjedene – og det meste av tilliten. En kritisk muliggjører for neste fase av digital transformasjon. Og dermed en faktor ledere og strateger skal kjenne, men ikke kunne. Forstå konsekvensen og nytten av, men ikke innholdet i. 

Digital tillit leverer noe verden aldri før har hatt, men fjerner ikke behovet for tillit mellom partnere - og mellom kunder og leverandører.