Hvor er exit-strategien?

Exit Strategy

Rask forandring betyr at ingenting varer - ikke relasjoner, ikke løsninger, ikke produkter, ikke behov. Avvikling er en del av hverdagen og en exit-strategi er planlegging for virkeligheten. Hvor er den?

'Bestillerkompetanse' er av ny dato. Tidligere kalte vi det 'innkjøp', bemannet av 'innkjøpere' som forhandlet kontrakter, priser, betingelser - og fulgte opp. Dagens utfordring er annerledes. Det er i mindre grad varer og i større grad relasjoner som selges og kjøpes. Derfor et nytt begrep, og ny kompetanse.

Og kompetansen hos mange organisasjoner - i forvaltning såvel som næringsliv - er tidvis imponerende. Noen går seg riktignok fortsatt bort i detaljerte RFPer (se Utviklingshemmende RFPer), av feil årsaker og med tilsvarende resultater. Men det generelle inntrykket er at bestillerkompetansen er høy - med ett unntak, likt over hele linjen: Praktisk talt alle glemmer exit-strategien.

Det inngås avtaler for 'gode dager' og implisitt lang varighet, mens 'the rainy days' blir avspist med klassiske eskalerings-prosedyrer, dagbøter og tilbakeholdelse av betaling. 'Vi har felles interesser' høres fint ut, men fungerer aldri når det koker. Dessuten - endringstakten skaper nye behov og tvinger frem hyppige endringer som ingen kunne forutse for 2-3 år siden. Har bestillerkompetansen sørget for tilstrekkelig fleksibilitet?

Svaret er ofte nei. Exit-strategien – en avviklingsplan som på ryddig vis stipulerer hvordan en tjeneste, et produkt, en relasjon skal avsluttes eller fases over i noe annet, mangler. En mangel vi diskuterte i 2012 (se Glem SLA, lag en 'exit strategi') og som er enda mer aktuell i 2020.

Å forvente og planlegge for slutten – av et produkt, en tjeneste, en relasjon – er ikke negativt, men realistisk, profesjonelt og stimulerende for forholdet mellom kunde og leverandør.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.