2019 inn for landing

White tailed Eagle (Haliaeetus albicilla)

'Et år med nedturer' vil mange si om 2019. ‘Året da virkeligheten møtte forventningene’ er vår oppsummering. Da chatboter, AI, blockchain, cloud og mange flere landet. En optimal innkjøring til 2020.

Hvor ble det av chatbotene markedet kastet seg over med stor entusiasme i 2017-2018? Mange er fjernet, resten brukes lite. De fleste virket ikke, noen få virket for godt – 'tok av' som det heter, med grovt språk og ditto insinuasjoner. Dårlig kundebehandling ble det i begge tilfeller.  Og ingen som kom i kontakt med dem, ville finne på å kalle dem intelligente. En skuffelse, men ingen katastrofe. Og for noen – en skadefro (kortvarig) opptur: 'Vi ble ikke overflødiggjort likevel.'

Verden har alltid vært ubalansert. Hvordan skulle datasett generert i denne virkeligheten bli balanserte?
Tilsvarende kan observeres om AI der høye forventninger ble avløst av voksende skepsis – ikke først og fremst til teknologien, men til metodikken og dataene. Fra alle verdenshjørner har vi fått historier om hvordan 'data ødelegger resultatene', mens det egentlige problemet er feil forventninger og naiv omgang med data. Verden er og har alltid vært ubalansert. Hvorfor skulle datasett generert av og i den samme virkeligheten være mer balanserte? [Se ML: Når data lyver…] Dessuten har forventningsbildet fått en kraftig nesestyver. AI er lite intelligens, mye smarte algoritmer. Ofte imponerende teknologi med udiskutabel nytteverdi – når dataene er 'riktige' og oppgavene passer, men tilnavnet 'intelligens' forvirrer mer enn det gavner. (Se AI: Hvor er pengene?)

Også blockchain fikk en betimelig forventningskorreksjon i løpet av året. Etter enorm oppmerksomhet og moderat forståelse i 2018, leverte 2019 mindre støy, færre 'ballonger' og mer resultater. Det skaper optimisme for 2020: Blockchain-varianter med overkommelig kompleksitet tikker inn fra testomgivelser til praktisk bruk – og leverer. Fordelen – eller ulempen, avhengig av innfallsvinkel – med blockchain er at annerledesheten passer dårlig sammen med eksisterende systemer. Den presser ofte frem nybygging, gjerne fra bunn til top – som tar tid, men leverer optimale resultater. Nye plattformer for nye utfordringer med høy tilpasningsdyktighet og lav 'egenvekt'. Eksempler på det motsatte finnes imidlertid, spesielt i handelssegmentet der integrasjon med etablerte strekkodesystemer har levert spennende resultater (se også Blockchain: Digital tillit).

AWS Outpost har mye felles med tidligere cloud-in-a-box initiativer fra andre leverandører - for eksempel Azure Stack, men integrerer tettere og langt mer sømløst med selskapets sky-ressurser og -tjenester.

På cloud-fronten leverte 2019 mer av det samme – med én markant endring: Profesjonalisering av hybridmodellen. Ofte uhensiktsmessig, men like fullt en populær livsforlengelse for IT-miljøer som ikke er klare for å ta steget til business-nivå i organisasjonen. AWS Outpost er et nærliggende eksempel: Annonsert i 2018, tilgjengelig for få dager siden, er Outpost en rack (bildet), en spesialbygget samling infrastruktur for installasjon i eget datasenter, med nærmest sømløs integrasjon mot AWS' cloud-infrastruktur. En 'ferdigpakket' cloud-migrering om vi vil, der det lokale IT-miljøet fortsatt har 'egen' infrastruktur, mens orkestrering, DevOps, skalering og mer forenkles og automatiseres.

Det hører med til cloud-bildet for 2019 at forvirringen om tilbakeflytting fra skyen vedvarer, som vi diskuterte i Cloud 2020: Oppryddingens time forleden: IT-miljøer som flyttet til skyen – AWS, Azure, Google Cloud eller andre – flytter hjem igjen fordi det ble for kostbart. Erfaringen er den samme som i forrige generasjon, der outsourcing ble til insourcing fordi ingen gjorde jobben i forkant. Regulær flytting av tjenesteproduksjon forandrer lite annet enn kostnadene, som typisk går oppover mens etterslepet i forhold til teknologiutviklingen øker. Reell tilpasning til virkeligheten endrer det meste - i positiv retning. (Se også Cloud: Fra god strategi til dårlig unnskyldning.)

Foldbar skjerm gir mindre 'dingser', ikke bare større skjermer.
Blant de mer fornøyelige og mindre IT-rettede sakene i 2019, utpeker foldbare skjermer seg. Samsungs innledende fadese skapte skepsis som fortsatt sitter i, selv om produktene er fikset og fungerer. Den virkelig trendpekeren i dette spennende, men mikroskopiske segmentet kom ikke fra Samsung, men fra Moto (tidligere Motorola Mobile) – med relanseringen av legendariske Razr. Den elegante lille rakkeren som mange oss dro opp av lommen med stolthet mot slutten av forrige tiår, har fått nytt liv – med foldbar skjerm. Forvokst i forhold til sin forgjenger, men en interessant påminnelse: Foldbar gir mindre 'dingser', ikke bare større skjermer. Og 'mindre' står høyere på vår og manges ønskeliste enn 'større'. Generelt - fremtiden er uten tvil foldbar, men den lar vente på seg.

Disse og mange flere teknologi-relaterte og strategiske temaer følger myMAYDAY.com inn i et spennende 2020. Vi gleder oss. Har du preferanser eller ønsker? Vi hører gjerne fra deg.

Legg igjen kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.