Har data, vil selge
I en verden som flommer over av data, er data like fullt mangelvare. Hvorfor?
Statistikker og prognoser går rett til værs. Det er ingen grenser for hvor mye data vi produserer. Og mer skal det bli. IoT-‘revolusjonen’ er bare såvidt begynt.
En drømmesituasjon for leverandører av lagringstjenester – og for dataspesialister. Men trenger vi alle disse dataene, er de nyttige og hva kan de brukes til? ‘Ubegrensede muligheter’ kommer det spontant fra entusiastiske selgere av ML, AI, lagring, data-lakes, og all verdens analyseverktøy – pluss et kobbel av konsulenter som står klar til å hjelpe oss med drilling, utvinning, raffinering, visualisering og mye mer.
De overdriver. Sannheten er at det meste av data som produseres er totalt verdiløse. En vesentlig andel av dem har øyeblikksverdi, en annen vesentlig andel kunne hatt verdi, men mangler metadata. Og data uten metadata er som rykter i sosiale medier: Ukjent opprinnelse, ukjent pålitelighet og uten verdi.
Det samme gjelder for arkiverte data. Gigantiske samlinger av bits av ukjent eller halvkjent opprinnelse, foreldreløse overlevelser fra de siste 5-10-20-30 år som vi håper har verdi, men som neppe har det. Fordi kostnadene med å fremskaffe pålitelige metadata er for høye (se Magiske (meta-)data).
Derfor faller prisene på lagring, mens ekspertise – ‘data scientists’ av alle tenkelige avskygninger (data engineering, data visualization, data analytics, machine learning assistants etc.) – er mangelvare og stiger i pris (se IT – fra drift til data science). Tiden er overmoden for å tenke nytt om egne data – hva har vi, hva kan det brukes til, hva er det verdt, behandler vi dem riktig, lagrer vi for lite/mye/nok metadata. Selv data fra en enslig fisker kan ha stor verdi: Hvor mye av hva, når og under hvilke forhold – kombinert med vær-data og satt sammen med historien – et fascinerende bilde av en virkelighet som hittil kun har eksistert i fiskerens eget hode. Eller sanntids data fra utallige vogntog som traverserer fjell og daler, spesielt om vinteren, og som med litt ML kan forutse stengte veier, forsinkelser, kolonnekjøring – og kan legge om ruta i tide. Som luftfarten gjør allerede.
I løpet av de siste 4 årene er ‘data broker’ blitt alminnelig business. Tjenesteleverandører som låner eller leier andres data, kombinerer og raffinerer (data science), lager grensesnitt, tilpasser et marked eller segment og gjør god business.
Like fullt: Data er fortsatt mangelvare. I takt med at markedet utvikler seg (aksepterer at ‘data is the new oil’), øker forståelsen for datakvalitet. Dokumenterbar, sporbar, trygg datakvalitet. Fake news, sosiale troll, fabrikkerte historier og ditto data endrer markedets holdning. Data er verdi, noe vi betaler for – med en pris som avspeiler innhold og kvalitet. Innlysende – men det satt langt inne.
Derfor den ‘nye’ verdi-fokuseringen: Hvilke data har vi, hva kan vi (lett) skaffe, hva er de verdt, håndteres/utnyttes de riktig, har vi riktig kompetanse, er det en ressurs vi kan/bør selge? Og ikke minst: Hvor er disse verdiene i balansen (se Virksomhetskritiske data uten verdi).
Se også …
Legg igjen kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.