Future Ready: Fra pinlig til nyttig

De fleste av oss har vært der. Kjøpt HD-Ready, 3D-Ready og annet -Ready i den tro at vi var rustet for fremtiden. Blitt skuffet, men gjort det igjen. I 2016 får vi Future Ready produkter. Hva gjør vi nå?

‘Klart for fremtiden? Det vil vi ha.’ Men ‘Ready’ betyr gjerne det motsatte – at verken produktet eller teknologien er klare. Imponerende markedsføring: En mangel brukes som salgsfaktor.

Det fungerer – ikke bare i konsument-markedet. Også IT-bransjen har svin på skogen. Eksempel: For noen år siden presenterte en norsk leverandør tjenester som var ‘Cloud-Ready’. Cloud var på alles lepper, en fremtid få hadde og færre forsto. Men Cloud-Ready fungerte og kundene trodde det var mulig. I dag er tjenestene erstattet av innfødte cloud-tjenester. Leverandøren vant og markedet tapte.

Konklusjonen blir innlysende: ‘Future-Ready’ bør trigge røde lamper og stor skepsis. Vi har lært, tar med oss erfaringen og går videre. Konklusjonen har imidlertid en stor hake: Den er feil. I digital-alderen er produkter mindre fysiske, mer ‘ulne’, uferdige og fleksible. Mange produkter vi omgir oss med er halvferdige eller bare delvis utnyttet. Jo større software-komponent, desto mer tøyelige er de. Bilen, TVen, vaskemaskinen, produksjonsroboter og gatelys – alt kan forandres, forbedres, tilpasses underveis, i drift, etter installasjon. Kan forandre personlighet, kanskje til og med funksjon. Den etterhvert velkjente ‘$9 computer’ (C.H.I.P.) er billig, kraftig og fleksibel fordi den flytter tidligere fysiske kretser over til software. At ingen hadde gjort det før var ingen hindring, snarere en spennende utfordring. Vår nye TV er en digital underholdnings-HUB som om et par måneder vil ha andre egenskaper enn i dag – inklusive DSD (Direct Stream Digital). For 4 måneder siden hadde ingen hørt om DSD.

På samme måte som grenselandet mellom hardware og software blir mer ullent, flyter også grensene mellom digitalt og analogt. Med noen få gammeldagse (analoge) elektronikk-komponenter kan DSD-lydformatet spilles direkte til en (analog) høyttaler. En Raspberry Pi Zero til USD 5 kan programmeres til FM-sender til tross for at den mangler alle analoge komponenter som tradisjonelt assosieres med frekvensmodulasjon i FM-båndet.

Jo mer vi ‘leker’ med dagens hardware-generasjon – inklusive Arduino, Raspberry Pi, C.H.I.P., mange titalls ‘*duino’-varianter – jo lettere forstår vi hvorfor og hvordan digitaliseringen påvirker alt fra puter til satellitter. Hvor bra det er for mindreårige å leke med LittleBits og SnapCircuitsJr. Og hvor uferdige Surface Pro og iPad Pro egentlig er. Spørsmålet er ikke hva vi KAN bruke dem til, men hva vi VIL bruke dem til. De hemmes av operativsystemer som ganske enkelt ikke passer, som er laget for andre formål og annen hardware.

Digitalisere lys og varme hjemme? Strom Digital serverer magi i LEGO-format. Garasjeporten eller gulvvarmen passer ikke inn i hjemme-kontroll-systemet? En Pi Zero eller 2 og litt programmering gjør susen. For USD 10 eller deromkring. Det er mulig – på grensen til enkelt. Velkommen til 2016, velkommen til digital-alderen.


Relatert innhold:

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.