Kryptisk IT-naivitet

“Jeg har en iPad 3. Hvilket brett har du?” “En FZ-G1.” “En hva da?”

Dialogen fortsetter og poenget er åpenbart. Det ene navnet er enkelt, det andre er kryptisk, meningsløst.

Panasonic er stolte av sitt robuste brett, som koster skjorta og tåler det meste – slag, spark, fall, vann og mer. Flott engineering, men markedsavdelingen må ha vært på ferie. Navn av typen ABC-15GT gikk ut på dato for et tosifret antall år siden. “Navnet skjemmer ingen”-ordtaket gikk ut samtidig. Navn er markedsføring. Kryptiske navn er dårlig markedsføring fordi ingen husker dem. ‘Kule’ i ingeniørers ører, men for folk flest er ‘gammeldags’ tekno-babbel negativt. Uansett hvem, hva eller hvor det kommer fra.

Samsung er vesentlig bedre. “Galaxy Tab 2 7.0 GT-P3110” og “Galaxy S4 LTE GT-i9505” mangler den endelige frikoblingen fra ‘ingeniør-veldet’, men fungerer fordi de gir markedet et valg: ‘Galaxy Tab 2’ og ‘S4’. Googles praksis er eksemplarisk. Nexus 7 fungerer like bra som iPad Mini.

At telefonsentraler og nettverksbokser i bortgjemte skap eller tekniske rom har kryptiske navn, er ok. Det er ekspertenes domene og passer deres språk. De liker ASR9000, NX-OS, M1000e og EX9200.

Utstyr som skal i hendene på konsumenter, taper på å ha navn som minner om hemmelige ubåter eller krypterte passord. De mister det meste av den sosiale markedsføringen fornøyde kunder ellers ville gi – helt gratis. Hvorfor skusle bort en slik mulighet?

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.