Norsk datasenterhysteri

Det er kanskje typisk norsk å være god. Og minst like typisk å være sent ute. Ironien sitter løst når vidløftige datasenterplaner presenteres i pressen. Ikke ett eller to, men mer enn dusinet. I gruver og fjell i grisgrendte strøk – 5 år for sent.

Norge hadde alle muligheter til å bli en internasjonal hub for IT-kraft – for 5 år siden (se Dyr energi, billig kommunikasjon, store konsekvenser fra 2007). Men: Ingen ting skjedde og toget gikk. I løpet av de siste årene har Facebook etablert seg i Luleå, Google og Microsoft i Finland, Opera Software på Island. Norge kunne hatt minst 2 av dem med en mer foroverlent innstilling fra både næringsliv og det offentlige.

Bildet er imidlertid ikke uten lyspunkter. Green Mountain på Rennesøy ‘skinner’ både lokalt og internasjonalt. DNBs satsing på nettopp dette senteret hever markedsprofilen ytterligere. Ideell lokalisering, robuste omgivelser, romslig kapitaltilgang, høy profesjonalitet og ‘klar for levering’. Tillitvekkende. Videre er EVRYs ‘grønne’ satsing i Fetsund i ferd med å realiseres, etter en smertefull fødselsprosess og kraftig nedskalerte ambisjoner (se Grrreeenfield).

Resten av de norske prosjektene er luftige PowerPoints som i beste fall kan levere datakraft om 2 år. Da er behovene dekket både nasjonalt og internasjonalt. Ikke fordi etterspørselsveksten vil stoppe, men fordi de etablerte kan skalere opp med marginale kostnader i forhold til norsk nybygging. Hvorfor kjøpe kostbar datakraft i Norge når rimelig, høykvalitets kraft kan hentes fra Irland, Sverige, Island, Finland eller Nederland?

Dessuten: «Må lagres lokalt»-bølgen – som siden i sommer har fått kraftig dra-hjelp fra NSA og PRISM – ebber raskt ut når EU-direktiver forteller at ‘EU er OK’ og internasjonale avtaler under BCR-paraplyen blir aktive (BCR – Binding Corporate Rules). I tillegg vokser realismen rundt det faktum at offentlige restriksjoner kun påvirker en liten del av datamengden, en del som for mange er på vei inn i SaaS-tjenester i alle fall – økonomi, regnskap, CRM og mer. Slikt blir det pragmatisme av. Fokus på kostnader og reell kvalitet.

Vi mener at ambisjonene for industrielle datasentre i Norge må løftes vesentlig fra internasjonalt gjennomsnitt for at prosjektene skal bli interessante. Høyt kostnadsnivå og sen start kan kompenseres med høy kompetanse, høy kvalitet og orientering mot spesielle kundegrupper. Green Mountain kjører en slik profil, og vekker interesse i (bl.a.) internasjonale finansmiljøer. Det er plass til flere. Ikke dusinet, men noen få.

‘Normale IT-behov’ betjenes bedre og billigere av internasjonale storprodusenter som AWS, Equinix, OpSource og flere (se oversikten i analysen AWS gruser konkurrentene). I dag, om 2 år og om 10 år.


Se også Trenger Norge mer enn ett datasenter?

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.