DAB: En (halv)død hest

Norsk særhet kjenner ingen grenser. Vi MÅ gjøre det selv, vi er spesielle. Så får det koste hva det koste vil. Godt vi har mye penger.

Nødnett, helse-IT, offentlig katastrofeberedskap, digitale postkasser, kommunale IT-løsninger. Eller grave-forskrifter for den del, som har fått mye og berettiget oppmerksomhet de siste årene. Lett sarkastisk er det nærliggende å spørre ‘hvorfor gjøre det lett (og billig) når det kan gjøres vanskelig?’

DAB – digital radio – hører hjemme i denne klassen. Norske særinteresser i utakt med teknologiutviklingen og resten av verden. Forleden serverte Aftenposten et nytt vers av DAB-klagesangen, denne gangen med bilradio i fokus. Kun 30% av nye biler leveres med DAB-radio. Til tross for at myndighetene har bestemt noe annet. Ikke for bilene, men for utviklingen.

“Vi ligger foran resten av Europa” hevder DAB-entusiastene. De gikk seg vill for lenge siden. Det entusiastene kaller ‘foran’, kaller resten av verden ‘sidelengs’. Og mens norske myndigheter – godt hjulpet av aktive lobbyister – proklamerer DAB som fremtiden, forholder verden forøvrig seg til virkeligheten: Ser at DAB er et sidespor og lar FM leve så lenge det trengs.

DAB fremsto som et riktig utviklings-trinn på 90-tallet – før Internett-radio, 3G og 4G – omtrent samtidig med ISDN. Men mens ISDN ble rullet ut og startet Internett-alderen, satt DAB fast på laboratoriet. I 2015 kjører vi rundt med ICE/4G-rutere i bilen, strømmer både filmer og spill til baksetet mens forsetet fråtser i titusenvis av digitale radiokanaler, Spotify og Tidal – eller klarer seg med FM. Hjemme har ISDN abdisert til fordel for nye teknologi-generasjoner med 100 ganger høyere båndbredde eller mer. Radio – tusenvis av kanaler med topp digital kvalitet – kommer via satellitt eller Internett. Eller FM. Hvor er markedet for DAB?

At FM er kostbart å vedlikeholde tviler vi ikke på. Men resten av verden klarer det. Dessuten – kostbart i forhold til hva? Dersom unyttige investeringer i DAB-teknologi er målestokken, forekommer det oss at en omdisponering av ressurser burde flytte oss langt. Før eller siden går FM-nettet ut på dato, men det blir ikke dette tiåret, kanskje ikke neste heller.

Derfor er vår oppfordring til såvel myndigheter som deler av bransjen, å komme i takt med resten av verden – og markedet. Vi trenger ikke flere særnorske, fordyrende og kompliserende løsninger. Vi har digital radio allerede. Mange av oss har brukt digital radio i 15 år. Fokuser på å bruke mulighetene i stedet for å bortforklare dem.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.