Perspektiv

Dersom vi velger det samme som de fleste rundt oss, gjør vi ingen tabber. Om 3 år er det hele avskrevet. Vi kan korrigere for manglende fremsynthet og endringer i utviklingen, og er klare for en ny periode. Syklusene er korte, risikoene små, så hva skal vi med fremsynthet?

Generasjonskløfter har eksistert siden tidenes morgen. Sokrates beskrev dem for 4.000 år siden som om det skulle ha vært i dag. At de kommer oftere i takt med teknologiutviklingen er heller ikke noe nytt. Imidlertid blir det en smule komplisert når 3 generasjoner med ulike oppfatninger av hva som skal til for å gjøre hverdagen effektiv, skal betjenes. Her er det fort gjort å utgå på dato...

Verden omfavner ODF, som nylig fikk det offisielle standard-stemplet fra ISO. Microsoft sier nei. Men den som ikke vil, han skal! Og med Office-problemet ute av verden, er tiden moden for virksomheter og forvaltning til å sette ODF på kjøreplanen. Er du klar?

Det er klart vi vil ha integrasjon av tjenester. Bruken blir enklere, nytteverdien og fleksibiliteten større og driften mindre krevende. Argumentene er mer enn gode nok til å rettferdiggjøre investeringer i nettopp integrasjon. Og investerer gjør vi – over en lav sko. Men står resultatene i forhold til investeringene?

Hverdagen er full av små forandringer som vi håndterer mer eller mindre automatisk. Og vaner sløver sansene, med den følge at signaler om store forandringer blir oversett helt til lynet slår ned. Da er det for sent - ikke å være med, men å utnytte mulighetene fra første stund. Det kan bli dyrt!

Vi tenker for lite, agerer for mye og for raskt. Resultatet er at vi blir styrt av våre omgivelser i steden for å styre selv. Resultatet blir deretter. Er tiden inne for å overta roret selv?

Open Source er overalt – operativsystemer, telefoni, alt som har med web å gjøre, utviklingsverktøy, mobiltelefoner og så videre i det uendelige. Hva har alle disse anvendelsene felles? De er godt ute av syne for alminnelige brukere. Med andre ord - observasjonen ovenfor er feil. Open Source er ikke overalt.

Nei, det er ikke et spørsmål, det er en konstatering av fakta. Riktignok harmonerer observasjonen dårlig med den oppfatning nordmenn flest synes å ha av Norge som rollemodell på både det ene og det andre området. Men virkeligheten blir ikke mindre virkelig av den grunn.

Internettet er defekt sier én av dets fedre. 'Arkitekturen er gått ut på dato. Vi må begynne med blanke ark.' Kan det virkelig være så ille? Hva om forholdet er det motsatte - at svakhetene er en forutsetning for at Internettet skal overleve?

Våre effektiviserings- og kommunikasjons-verktøy gjør hverdagen så full av avbrudd og forstyrrelser at enhver tanke på effektivitet virker nærmest naiv. Er det på tide å gjøre noe med forholdet?