mai 2009

Liten tue veltet stort lass hos Google forleden. En konfigurasjonsfeil ble merkbar over store deler av verden. Så sårbart er nettverket – det interne og det eksterne. Tar katastrofesikringen hensyn til virkeligheten?

Vi haster fra utfordring til utfordring, og søker ofte snarveier. Grundigheten utsettes. En underlig prioritering – og samtidig et faktum. Konsise svar med lett tilgjengelighet er verktøyet som får en slik verden til å gå rundt. Hva med et levende verktøy der du kan påvirke form og innhold?

«Utnyttelsesgraden i lagringssystemene er 10%.» Vi visste at den var lav, men så lav? Ingen andre områder i business kan leve med en slik ressurs-utnyttelse. Kan du?

Sprangvis utvikling er mulig – og kunstig. Det finnes eksempler på at det fungerer – for korte intervaller. Men virtualisering har vært med oss lenge og tiden er overmoden for å flytte til neste nivå. Det er ikke virtuelle maskiner og nettverk som skaper konkurransefortrinn i 2009 – men disponering av ressurser. Forskjellen er som mellom kroner og økonomi. Kronene er nødvendige mens økonomien er avgjørende.

Uansvarlig. Utenkelig. Urealistisk. U-ordene hagler når flytting av tjenester til nettskyen diskuteres. Men kan det være så ille? Har ikke IT-markedet hatt vellykket omgang med tjenester og tjenesteavtaler i flere årtier? Hva med å stille krav og se muligheter i stedet for å avvise dem? Øker sårbarheten dersom vi flytter maskinrom og lagring til en fjellhall på Gjøvik eller en bunker på Økern?

En terabyte her og en terabyte der – det blir penger av slikt. Spesielt dersom terabytene er unødvendige. Og verden er full av unødvendige terabytes. En av årsakene til de enorme digitale søppelhaugene er lettvint omgang med prosenter. Men tiden kommer oss til hjelp. Kombinasjonen resesjon og båndbredde vil punktere lagringseksplosjonen – og (nesten) hele verden vinner.