april 2006

Hvordan kan det ha seg at vår trådløse hverdag synes å inneholde minst like mange kabler som før? Visst ser vi forbedringer i kjølvannet av WLAN, GSM, GPRS og Bluetooth, men medaljen har en bakside: Til og med øreproppen trenger en lader. Det samme gjør musa, mobiltelefonen, PCen og PDAen. Og aksesspunktet, USB-HUBen, subwooferen og kameraet. Flere dingser, flere kabler.

Det er klart vi vil ha integrasjon av tjenester. Bruken blir enklere, nytteverdien og fleksibiliteten større og driften mindre krevende. Argumentene er mer enn gode nok til å rettferdiggjøre investeringer i nettopp integrasjon. Og investerer gjør vi – over en lav sko. Men står resultatene i forhold til investeringene?

Hverdagen er full av små forandringer som vi håndterer mer eller mindre automatisk. Og vaner sløver sansene, med den følge at signaler om store forandringer blir oversett helt til lynet slår ned. Da er det for sent - ikke å være med, men å utnytte mulighetene fra første stund. Det kan bli dyrt!