oktober 2005

På spørsmål om hva som er deres viktigste kommunikasjonsmedium, svarer de fleste IT-personer enten epost eller mobiltelefon - eller begge deler. For mange er eposten med i mobiltelefonen, og å være uten kontakt er bortimot utenkelig. Vi lar diskusjonen om hvorvidt permanent tilgjengelighet er sunt eller nødvendig, ligge - og retter i stedet søkelyset mot et annet besynderlig og bekymringsfullt forhold: At det på ingen måte er innlysende at disse verktøyene gjør oss mer produktive. I mange tilfeller gjør de det motsatte.

Knapt noen bestrider at de fleste av dagens programvareprodukter er for kompliserte, for store, for tunge og trege, og for ustabile. Utover å konstatere at så er tilfelle, foretar vi oss imidlertid fint lite. Vi aksepterer forholdet som om det skulle være like naturbestemt som tyngdekraften, og går kanskje med et lønnlig håp om at noen før eller siden skal gjøre noe med det.

“Jeg klarer meg lenge med C og Perl” er en kommentar vi møter fra tid til annen – fra godt voksne programmerere og driftspersoner. For en yngre generasjon er VB og C# typiske foretrukne verktøy. Felles for kommentarene og uavhengig av alder er det at de fleste liker best det de har vokst opp med. Dette er hva de kan best, og dermed hva som for dem er mest effektivt.

Trenger du innbruddsdeteksjon? Dersom svaret er nei, er det ikke urimelig å spørre: “Hvorfor mener så mange at de faktisk trenger det? Hva har de oppdaget som du har gått glipp av? Har de så mye mer å ta vare på?”