Perspektiv

Trusler over alt. Og muligheter. Vi leser og hører at grunnlaget for gode tider legges i dårlige. Og Skyen er ingen trussel – ei heller for IT-avdelingen. Tvert imot – en etterlengtet sjanse til å flytte avdelingen ett eller to nivåer opp i hierarki og forretningsmessig betydning. Fra ressurser og drift til business.

Planlegger vi fremtiden ut fra fortidens behov? Prøv vår lille reality check. Hvor stor andel av din profesjonelle hverdag består av tjenester og hvem leverer dem? Er de en del av planen eller undergraver de den? Er observasjonene gyldige for brukere flest, og er det i så fall planen eller tjenestene det er noe feil med?

Overskrifter selger, innhold kommer i 2. rekke. ‘Web2-boblen sprekker’ gjør seg som overskrift. Med dot-com i friskt minne og krakk rundt oss på alle kanter, er det kanskje ikke så rart. Like fullt kommuniserer overskriften det motsatte av virkeligheten. Det som sprekker, er budsjetter og prognoser. Løsningen er lavere kostnader og optimalisering – og Web2 leverer.

Når oppgavene hoper seg opp, ser vi etter nye hoder. Er de av antatt kort varighet, ser vi etter vikarer. Men hva om de er for kortvarige til å kvalifisere selv en vikar? Vasking av en kunde-database, oversetting av et dokument, ‘tagging’ av bilder eller andre data? Er oppgavene viktige nok, finner vi en løsning. Havner de lenger nede på listen blir de liggende. Men det finnes et 3. alternativ: HaaS!

Hvor mye Internett-båndbredde vil du ha? Ubegrenset? Naturligvis – hvis den er gratis. Det blir den aldri, men dersom den ble nesten gratis, hvordan ville det påvirke måten vi tenker og planlegger på? Stemmer det at alle ressurser som er billige nok, overforbrukes til de er oppbrukt? Indikasjoner fra Asia støtter ikke en slik teori. Selv med 100 Mbps i privatmarkedet og 1 Gbps i bedriftsmarkedet er forbruksveksten omtrent den samme som hos oss. Hvorfor?

SPAM-mengden fortsetter å vokse. Minst 30% per år er et vanlig estimat, og synes å stemme bra med virkeligheten. Alle tiltak – tekniske, juridiske, mekaniske – glimrer med sin effektløshet. Betyr det at slaget er tapt, at epost er ødelagt som medium, og at vi må finne andre alternativer? Fra tid til annen dukker det opp analyser i media som trekker slike konklusjoner. Men ikke kjenner vi oss igjen i virkelighetsbeskrivelsen og ikke kjøper vi konklusjonene.

Googles nye nettleser har vakt behørig oppsikt, men er den verdt det? At vi får enda en Open Source nettleser forandrer vel fint lite? Er det ikke mer signifikant at Microsoft, med 70% av nettleser-markedet, intensiverer innsatsen for å få ut IE8? Eller er det riktig som enkelte hevder, at nå begynner et nytt kapittel i kampen om den nye plattformen?

Ungdommen vet ikke hva en cellereferanse er, og er svake på bruk av kataloger i filsystemet. Rystende? Snarere tvert imot. De er mer i takt med virkeligheten enn det meste av IT-segmentet – som etterspør feil kompetanse og kompenserer manglende kvalitet med større kvantitet. Er det rart prosjekter mislykkes?

Referanser er nødvendige og nyttige, ikke bare i forbindelse med ansettelser, men i like stor grad når viktige produkter, løsninger og teknologier skal velges. Eller er de egentlig det? Har referansebesøk degenerert til prefabrikerte og forutsigbare solskinnshistorier? I så fall er de bortkastet tid.

Kompetanse er en ubestridt velsignelse. Eller er det det? Kan kompetanse være farlig? Fagpressen fremmer en slik vinkling i kjølvannet av den bisarre situasjonen San Francisco kommune nylig befant seg i, etter å ha sparket sin nettverksansvarlige. Men hendelsen handler ikke om kompetanse. Den handler om ledelse – og spesielt manglende ledelse.