Hvor blir det av eposten din?

Internasjonale statistikker bekrefter våre observasjoner (kommentar - uke 49/05): SPAM-mengden avtar. SPAM har ikke overtatt Internettet og gjort det ubrukelig, slik pessimistene spådde for et års tid siden. SPAM-andelen er riktignok fortsatt høy: Over 70% av all epost på Internettet. Men den negative utviklingen har stoppet opp. Dessuten: En stadig mindre andel av søppelet finner veien til brukernes postkasser: Mellom 15 og 17% for brukere flest ifølge ferske tall fra Osterman Research. For over en tredjedel av brukerne er tallet nå under 5%. Grunnlagsdata kommer blant annet fra store internasjonale ISPer, som etterhvert tar sin del av ansvaret for effektiv filtrering, og dermed yter det bidraget vi har etterlyst i årevis: Ansvarlighet.

Samtidig fortsetter den totale mengden epost å vokse, sammen med den gjennomsnittlige størrelse per melding. Ca. 20% er volumveksten det siste året - et hakk større for inngående enn for utgående, som er naturlig siden de fleste av oss er medlemmer av et jevnt voksende antall mailinglister. Håndteringen av slike lister er en utfordring i seg selv, for å holde støyfaktoren under kontroll.

Imidlertid er vi i denne sammenhengen mer opptatt av arkivering: Hvor blir det av all denne eposten? Det sier rapporten fra Osterman ingen ting om, men vår egen lille undersøkelse avslører at her er det liten fremgang å spore. Organisasjoner flest har fortsatt ingen epost-policy, og der den finnes, sier den sjelden noe om hva som skal lagres, hvorfor og hvordan. Dermed fortsetter festen for lagringsleverandørene, og store deler av IT-Norge avfeier det hele med en skuldertrekning: Lagring er billig. Men sannheten er at lagring slett ikke er billig. Det er lagringskapasitet som koster minimalt. Men kapasiteten utgjør kun en liten og stadig synkende andel av kostnadene knyttet til lagring. Tid for handling? [Se også Policy for lagring: Hvordan og hvor mye?]

And the winner is ... Intel

Støvet har lagt seg etter Apples annonsering av selskapets første Intel-baserte produkter. Sammen med en håndfull andre produktlanseringer sørget Apple som vanlig for god underholdning og rikelig, positiv medie-dekning. Men hvor er nyhetene? Står mediesirkuset i forhold til innholdet? Neppe. Som vi er inne på i ukens skråblikk, er det sjelden direkte sammenheng mellom innhold og oppstyr når Apple og Steve Jobs serverer sine regelmessige 'lanseringsshow'. Men underholdende er de, og underholdning vil verden - og pressen - ha.

Realitetene er imidlertid udiskutable: Hele verden visste at Intel-baserte Apple-produkter var på gang, glimrende kvartalstall var i tråd med forventningene, og de øvrige annonseringene måtte ha kommet i løpet av det neste kvartalet uansett. Riktignok var det viktig for Apple å vise at de ikke bare er på sporet med sin nye plattform, men sågar ligger foran - i alle fall i forhold til offentlige timeplaner. Virkelige nyheter var det imidlertid smått med.

Dermed ble MacWorld i januar business as usual - med ett unntak: Intel. Apples nye partner er den egentlige vinneren av mediesirkuset. De to siste årene har verden fått inntrykk av at Intel har havnet på etterskudd med hensyn til teknologiutvikling. AMD har vunnet det ene kappløpet etter det andre, og har eksekvert sine media- og markedsrelasjoner på en glimrende måte. Intel har på sin side vært aktivt i sving med tabbekvoten - i den grad at selskapet har bestemt seg for å legge om hele markedsprofilen: Bort fra komponenter, over på systemer (se Kommentar - uke 1).

Hvorvidt dette er hva som skal til for å komme på offensiven, vil tiden vise. Hevet over tvil er det imidlertid at profileringen sammen med Apple er særdeles positiv. For det første har Apple et markedsimage som teknologiledende, for det andre er selskapet og navnet 'kuult' for en oppvoksende generasjon, og for det tredje fremstilles Intel som skaper av fremtidens teknologi i Apples nye reklamekampanjer. Når vi ser hvordan dette gjøres, forsvinner forundringen over at det ikke blir noen 'Intel Inside' logo på Apples produkter. Den er om ikke overflødig, så i alle fall mindre vesentlig gitt de andre profileringstiltakene. Videre kommer det også klart frem at Intel har strukket seg langt for å imøtekomme Apples teknologi-behov, og leverer betydelig skreddersøm i de nye prosessorene, for eksempel mekanismer som skal brukes til kopieringsbeskyttelse av innhold (musikk, video etc.). Slike mekanismer kalles gjerne DRM, Digital Rights Management, og er en del av en utvikling som etter vår og mange andres oppfatning er heller tvilsom, et forhold vi skal komme tilbake til ved en annen anledning. Poenget i denne sammenhengen er at graden av skreddersøm forteller om samarbeid på et nivå som ganske sikkert sikrer Intel mot konkurranse fra AMD hos nettopp denne kunden for et antall år fremover. Dermed er det ingen grunn til å spekulere omkring et forhold mellom Apple og AMD med det første.

Den store vinneren ved årets MacWorld 10. januar er med andre ord ikke Apple, men Intel - som har fått en glimrende start i et segment som vil eksplodere de neste to årene (se nedenfor)!

2006: Tid for dual core laptops

2005 ble året da prosessorer med doble kjerner flyttet inn på maskin-rommet og til en viss grad på stasjonære systemer.I 2006 kommer de samme arkitekturene, nå optimalisert for lavt strømforbruk, variabel hastighet og trange fysiske kår, og dessuten disponert for søvn i flere faser, til det bærbare markedet.

Om vi trenger mer ytelse i vår laptop? For 2 år siden ville vi ha sagt nei. I dag vet vi bedre. Stikk i strid med våre forhåpninger, fortsetter programvare - inklusive operativsystemer - å degradere kvalitetsmessig (se analysen Programvare på vei ut av elefantsyken?). Dermed kommer enhver ytelsesforbedring ikke bare til nytte, men blir etterhvert en nødvendighet, en utvikling som i 20 år har holdt hardware-industrien i gang (mer om dette i den glimrende boken The Software Conspiracy av Mark Minasi). Tom's Hardware Guide, som har testet noen av nykommerne, observerer blant annet at vi 'endelig får (bærbare) maskiner som kan gjøre flere ting på en gang'. Og videre - 'mens viruskontrollen pågår, kan vi gjøre nyttige ting' - dersom vi altså har ett av disse to-hodede vidunderne. Observasjonen sier ikke så rent lite om dagens operativsystemer, blant annet at brukeren kan risikere å vente flere sekunder (!) på respons, en situasjon som var uhørt på timesharing-systemer i 1980.

Vi skal imidlertid ikke falle for fristelsen til å mimre, men i stedet konstatere at de nye arkitekturene kommer til dekket bord. De ønskes hjertelig velkommen - ikke bare i bærbare, men like mye i små, lydløse bordsystemer á la Mac Mini, som vi har diskutert ved flere anledninger det siste halve året (se for eksempel om Magic PC i Produktfokus, oktober 2005). Vi forventer at denne kategorien systemer - utrustet med doble prosessorer og 1-2 GB hukommelse - vil vokse kraftig på bekostning av tradisjonelle desktop/deskside-produkter allerede inneværende år. Det samme kan anføres for såkalte media center systemer, som har behov for reelle sanntidsegenskaper i håndteringen av flere samtidige videostrømmer ved siden av lyd og etterhvert spill. Her kommer dual core prosessorene virkelig til sin rett. Snakk om lysende fremtid...

Riktignok viser de første praktiske testene av Apples nye iMac liten ytelsesforskjell i forhold til den 'gamle' (PowerPC G5) modellen - som bare er noen få måneder gammel. Erfaringen får de påståtte forbedringene på 3-4 ganger (300-400%) til virke som det reneste svada. Da glemmer vi imidlertid at mange av programmene fortsatt kjøres i emuleringsmodus, og 'konverteres' mens de kjøres. Likeledes er operativsystemet neppe optimalt for den nye akrkitekturen - enda. Derfor lar vi tiden gå og Apple få en sjanse til å demonstrere at deres nye teknologi-plattform kan levere som lovet.

Om vi for egen del vil bytte til en dual core laptop eller desktop i løpet av året? Uten tvil! Om vi kjører Windows, OS X eller Linux spiller mindre rolle - urimelig tørste på regnekraft og hukommelse er de alle sammen (se Virtuell hukommelse: Utgått på dato?). Og tid er fortsatt vår mest kritiske ressurs. Dermed blir argumentasjonen enkel - for vår del.