Kommentar: Stø kurs mot Web-applikasjoner
| Stø kurs mot web-applikasjoner | ||
| Helge Skrivervik, mymayday.com | ||
Vi omgir oss med paradokser, selvmotsigelser og tilsynelatende umuligheter. Nei, det er ikke SV i regjeringsposisjon vi tenker på. Vi trenger ikke å gå så langt for å finne dem. De er her i rikelig monn i hverdagen, og vi har vært innom mange av dem i årenes løp: TCP/IP – en 60-talls kreasjon med utallige svakheter i forhold til dagens anvendelser, men like fullt god nok til å legge grunnlag for den største teknologiske revolusjon i moderne historie. Windows – aldri best i noe som helst, et brukergrensesnitt som har vokst inn i en rolle som operativsystem, men åpenbart godt nok til å 'ta verden'. SMS – en 'attpåklatt' introdusert nærmest for moro – fordi det var mulig, og som på rekordtid ble en uunnværlig del av dagliglivet for store deler av den vestlige verden.
Vi kan fortsette, men poenget i denne sammenheng er Web-applikasjoner, som også er blitt selvfølgeligheter i hverdagen. "Har den et web-grensesnitt" spør vi om applikasjoner og tjenester, og mener å spørre om vi kan bruke tjenesten fra en nettleser. Svaret er stadig oftere 'ja', og vi går videre, uten tanke på at både spørsmålet og svaret i virkeligheten er et paradoks. En umulighet i et historisk perspektiv. Web-plattformen – den underliggende teknologien – har ikke det som skal til for å levere interaktive applikasjoner. Den er transaksjonsorientert, 'halv dupleks' – som det het en gang i tiden, og fjernt fra det vi for noen år siden oppfattet som moderne design av såvel applikasjoner som brukergrensesnitt.
Dårligere brukergrensesnitt
Vi trenger ikke å tenke oss om for å innrømme at web-applikasjoner generelt har 'dårligere' brukergrensesnitt enn lokale applikasjoner. Fremgangen i løpet av de siste 5 årene er riktignok markant, spesielt på Windows-plattformen når Windows- og IE-spesifikke triks og utvidelser tas i bruk. Og her dukker enda en interessant observasjon opp: Disse utvidelsene, som altså har gitt bedre interaksjon og ditto brukergrensesnitt, er på full fart ut av markedet. Hva er det som skjer? Er ikke brukergrensesnitt og effektivitet viktig lenger?
Tilgjengelighet er viktigere enn brukervennlighet
Tankerekkene og spørsmålene er interessante fordi de har føringer for vår nære fremtid – føringer med store konsekvenser. Det er åpenbart at markedet prioriterer annerledes enn vi trodde for noen få år siden. Tilgjengelighet er viktigere enn 'effektive brukergrensesnitt'. Tilgjengelighet er også viktigere enn kvalitet. Ingen vil agumentere for at mobiltelefon gir like god talekvalitet eller pålitelighet som fasttelefon. Og brukergrensesnittet for sending av tekstmeldinger vil aldri vinne priser for sin 'vennlighet'. Oppfatningen av hva som er 'effektive brukergrensesnitt' har forandret seg. Web-teknologi og nettleser er ikke topp, men åpenbart godt nok, og løpende forbedringer gir trygghet for at 'godt nok' i dag blir bedre i morgen.
Drivkrefter og motivasjon
Web-arkitekturen oppfattes som moderne, fleksibel, effektiv og standardisert – og 'god nok' på sine svake områder. Men hva er drivkreftene bak denne forandringen i innstilling? Om vi ser på arkitekturen i et teknisk perspektiv, har den lite nytt å by på. Den effektive separasjonen mellom applikasjon og brukergrensesnitt har mye til felles med X-Windows, som har vært med oss siden 80-tallet. Kommunikasjons-mekanismene er enda eldre. Videre strandet en rekke forsøk på å forenkle klientene og sentralisere applikasjonene på 90-tallet. Hvorfor vil markedet ha denne tankegangen i dag, men ikke i går?
Det finnes ikke enkle svar på et slikt spørsmål, men hovedmotivasjonen er klar – som vi var inne på ovenfor: Fleksibilitet, tilgjengelighet og standardisering. Markedet har gjentatt de samme feilene gang på gang i over 30 år, og blitt låst inn i trange leverandør-løsninger som er kostbare å få i drift og enda mer kostbare å komme ut av. Og årsaken til at forandringen skjer nå og ikke ved tidligere anledninger, har både med timing – riktig tid – og med teknologi å gjøre.
På samme måte som Linux og TCP/IP, er web-teknologien ufarlig fordi den ikke eies av noen. Den er 'fri', hvilket gir trygghet for at historiske feil og bindinger ikke dukker opp på nytt. Videre har teknologien vært med oss lenge nok til å gi trygghet med hensyn til anvendbarhet, utviklingspotensiale og skalerbarhet. Og sist, men ikke minst lover Ajax-teknologien1, som vi har diskutert ved flere tidligere anledninger, å eliminere de viktigste svakhetene med hensyn til interaksjon og brukervennlighet uten at det går ut over standardiseringen eller andre fundamentale krav.
Ingen vei tilbake
Denne bølgen lar seg ikke stoppe. Fordelene er åpenbare for alle som arbeider med IT, og brukerne liker det de ser. Er det rart at også Microsoft snakker om å levere sine applikasjoner som tjenester på nettet, og sågar mumler om å 'gi bort' deler av porteføljen? Avstanden fra ord til handling er riktignok lang, men ordene signaliserer erkjennelse av virkeligheten. Det er denne virkeligheten som skal inn i våre planer i dag, om den ikke er der allerede. Om det skulle ha vært tvil så langt, er tiden moden for å la den fare: Nettleseren blir vårt applikasjonsmiljø i overskuelig fremtid og representerer en dramatisk forenkling av våre IT-arkitekturer. Hva venter vi på?
1: Se også analysen Hvor ble det av webtop-alternativet (juli 2005).