Mindre SPAM

Det er ingen tvil - vi får mindre SPAM. Både våre egne loggfiler og data vi får inn fra kontakter i inn- og utland viser nedadgående trender. Samtidig konstaterer vi at SPF-ideen – som vi har diskutert en rekke ganger de siste 2 årene (se SPF: Nytt håp i SPAM-krigen og Praktisk epost-filtrering med Postfix [del 4] side 4) – er død og gravlagt. Dermed er det andre årsaker til nedgangen, og greylisting (se Greylisting mot SPAM) har åpenbart mye av æren. Greylisting er enkelt, pålitelig og lite ressurskrevende. Vi ser riktignok en del feilimplementasjoner i tilknytning til Exchange, som forsinker meldinger fra samme avsender gang på gang, men selv dette havner i kategorien irritasjonsmomenter, snarere enn problemer.

Hvor lenge vil det vare? Hva er mottiltaket fra 'fienden'? Det er ingen grunn til å tvile på at det kommer, og det hotteste mottiltaket i disse dager heter ironisk nok Hotmail (se neste avsnitt!).

Kald skulder for Hotmail

Til tross for tallrike proklamasjoner om det motsatte, fortsetter Microsofts Hotmail å være en av verstingene blant leverandører av epost-tjenester. Kontrollen av såvel innkommende som utgående epost er i beste fall slett, og tusenvis av spammere har i løpet av de siste månedene flyttet sine konti over til Hotmail. Og siden Hotmail - i motsetning til tradisjonelle SPAM-tjenester - har skikkelige leveringsmekanismer som ikke gir opp etter første forsøk, kommer SPAM fra Hotmail forbi greylistingen. Konsekvensen er at Hotmail nå er svartelistet på de fleste såkalte blacklists for epost, og en rekke organisasjoner og ISPer har valgt å blokkere all kontakt med Hotmail for å holde SPAM-strømmen unna.

Synd for hundretusener av brukere som har valgt å benytte Hotmail, og nok et eksempel på at ISPene og tjenesteleverandørenes rolle er sentral i alt som har med SPAM-bekjempelse å gjøre.

Vår generelle anbefaling til brukere er å bytte til Gmail eller Yahoo eller andre leverandører av gratis epost med god SPAM-filtrering. Spesielt Googles Gmail er kjent for sin høye effektivitet i så henseende. Gmail har dessuten det beste og mest effektive brukergrensesnittet for Web-mail på markedet. Selv Apples .Mac epost, som med rette har fått mye positiv oppmerksomhet, havner bak Gmail i brukeropplevelse, først og fremst på grunn av sistnevntes effektive bruk av Ajax-teknologi.

Faktum er at vi kjenner til flere virksomheter i SMB-sektoren som har flyttet all epost over til Gmail for å styre unna SPAM-problemet på en enkel og effektiv måte. En trend? Det vil vise seg. Vi følger med - og holder deg oppdatert.

Sony og DRM: Siste episode

Sony har gitt seg, uten å beklage voldtekten av sine kunder. Forsøket mislyktes. Selskapet sitter igjen uten ære og med et tiltagende antall søksmål på nakken – der det mest bisarre kommer fra Open Source leiren: Det viser seg at programvaren Sony har påtvunget sine kunder i betydelig grad er nettopp Open Source, som ikke kan brukes på denne måten uten at det resulterende produktet også blir åpent. Og det vegrer Sony og deres partnere seg naturligvis for. [Mer om misbruk av Open Source i KOMMENTAR - uke 26.]

Men er skandalen kun toppen av isfjellet? Har vi vært vitne til et symptom som nå er kurert, uten å se det egentlige problemet? Mange observatører – oss inkludert – mener det. De egentlige verstingene i dette bildet er Microsoft og Apple med flere. David Berlin belyser dette i innslaget Sony Rootkit: The untold story på ZDnet, mens sikkerhetseksperten Bruce Schneier, som ikke er ukjent for våre lesere, gjennomgår de tekniske og sikkerhetsmessige konsekvensene av det som har skjedd i artikkelen Sony's DRM Rootkit: The Real Story. Spennende lesing for interesserte!

Du er hermed offisielt fredløs

'Der røk siste skanse' sukket en bekjent forleden - etter å ha returnert fra en lengre utenlandsreise. 'Flyturene var min sjanse til å koble av, tenke, være utilgjengelig, ha sakte tid', fortsatte han. Men nå er det slutt. Nå har Internettet forsert siste skanse. Det vi ikke rekker før vi reiser, blir gjort underveis – inklusive utveksling av dokumenter, øyeblikksmeldinger, eposter og bookinger. Fremskritt? Det kommer an på øynene som ser. Kan det være slik at vi er blitt for svake til å stå imot press fra omgivelsene? Det er fortsatt lov å slå av ikke bare mobiltelefonen, men PDA, PC og andre duppedingser. Og skulle omgivelsene på flyet virke forstyrrende, finnes det både hodetelefoner og bind for øynene. Hva er egentlig problemet?

Gizmo: Endelig konkurranse for Skype

Visst er vi kjent med alternativene. Vi har testet mange av dem, men havner alltid tilbake til Skype – fordi den virker og har størst antall brukere. Lydkvaliteten er glimrende, fremkommeligheten er god, og med Skypeout kan vi ringe til vanlige telefoner over det meste av verden for en slikk og ingen ting. Brukergrensesnittet? Vel, ikke noe spesielt å skrive hjem om, men greit nok. Og faktum er at det tar seg mye bedre ut på Mac enn på PC, til tross for at sistnevnte naturlig nok representerer produktets overveiende volum.

Men Skype trenger konkurranse, reell konkurranse – spesielt på områdene tilleggstjenester og standarder. Skype ignorerer stort sett det siste, og har ikke vært spesielt raskt ute med tilleggstjenester heller. Og konkurransen kommer. GizmoProject er spennende både i seg selv og på grunn av sin opprinnelse. En av initiativtakerne er den ikke ukjente Michael Robertson, som i sin tid sto bak MP3.COM og senere startet Lindows/Linspire. Koblingen til Open Source og fokuseringen på standarder er dermed medfødte egenskaper for SIPphone.com, som opphavet til GizmoProject heter.

De første tilbakemeldingene fra Gizmo-brukere er udelt positive. Produktet benytter den samme lyd-teknologien som Skype (fra svensk-amerikanske Global IP Sound), og baserer seg altså på SIP-standarden for signalering, mens Skype har sin egen proprietære standard. Det betyr blant annet at Gizmo blir langt enklere å integrere mot andre SIP-baserte telefoniløsninger, for eksempel Asterisk. Her finner vi også forklaringen på at Gizmo - via SIPphone.com - har etablert såkalte peering-avtaler med en rekke telefoni-selskaper allerede.

Med hensyn til brukergrensesnittet er vårt førsteinntrykk at likheten med Skype er påtagelig (på Mac). Hvilken som er best vil tiden vise, men det er ikke her slaget står. Det handler om hearts and minds, og Skype har et dramatisk forsprang. Kan SIPphone.com og Gizmo hente inn teten?

Verden vil bedras…

Ikke én gang eller noen ganger, men gang på gang. Denne verden – som vi alle er en del av – virker fra tid til annen foruroligende naiv. Når tilsynelatende gode nyheter dukker opp, applauderer vi og går videre, som regel uten å stille et eneste spørsmål eller reflektere over realitetene i det vi er blitt servert. Vi har hatt flere slike eksempler den siste uken, hvorav de mest prominente kommer fra Microsoft og Sun. Førstnevnte lanserte med brask og bram åpningen av sine dokumentformater, slik at hele verden kan gjøres kompatibel med Office. 'Det var på tide' var én av kommentarene. 'Uten tvil smart, en trussel for Open Document Format, som nylig har fått vind i seilene' kom det fra andre. Og for PDF, legger vi til for egen regning – mens vi slutter oss til de andre kommentarene. Så kan vi lese side opp og ned om konsekvenser og applaus, mens den eneste fornuftige kommentaren vi har sett innenlands, kommer fra Gisle Hannemyr: 'Jeg tror det når jeg ser det.'

Vi kunne ikke sagt det bedre, og ikke før var desember i gang, så kom realitetene på bordet. Kort og godt bare tull. Microsoft har overhodet ingen hensikter om å gjøre sine dokumentformater fritt tilgjengelige. Tilgjengelige skal noen av formatene bli, men ikke fritt tilgjengelige. Og selskapet sier ingen ting om hvorvidt de selv vil bruke disse formatene. Det hele var et spill for galleriet denne gangen også, muligens et signal om intern kamp. Men toppledelsen vant og Microsoft tapte. Dessverre. [Mer om 'kampen om formater' senere i desember.]

Omtrent samtidig kom Sun med sin 'bombe': Det meste av selskapets omfattende programvare-portefølje skal heretter være gratis. Selskapet har desperat behov for å komme på banen, bli synlig igjen, og forsøker seg med alle tenkelige knep. Knapt noen har følt konkurransen fra Open Source sterkere enn nettopp Sun, som omsider tar problemet på alvor og svarer med samme mynt.

Problemet er at de fleste i bransjen – med unntak av Microsoft – har annonsert tilsvarende tiltak i løpet av de siste 6 månedene: CA, Oracle, IBM, Novell og så videre. Alle har en eller annen 'gi bort'-variant som skal flytte dem inn i klassen 'fri programvare' som markedet så hjertelig har omfavnet de siste 2 årene. I enkelte tilfeller – inklusive Sun – følger en del kildekode med på kjøpet, mens betingelsene for bruken av kildekoden er høyst variable. Dessuten – i Suns tilfelle – kan programvaren som gis bort, kun kjøres på Suns egne systemer. 'Kundene vil spare enormt' heter det i Suns pressemelding, en konstatering som understreker vår skepsis. Dersom så er tilfelle, ligger det i kortene at Sun taper tilsvarende inntekter. Selskapet sliter med omsetningen. Hvordan selger de inn en slik øvelse til sine aksjonærer?

Det egentlige regnestykket ser nok ganske annerledes ut på styrerommet hos Sun. Det hersker riktignok ingen tvil om at forandringen vil redusere inntektene på kort sikt, men håpet - og åpenbart troen - er at gratis programvare skal skape goodwill og positiv oppmerksomhet, med større omsetning av andre produkter som konsekvens - på sikt. Er det mulig? Tallrike eksempler på Open Source-baserte virksomheter viser at svaret er ja, men hva skal til for at Sun får det til? Først og fremst en klar profil, dernest praktiske bevis på at dette ikke er et spill for galleriet. Selskapet har vinglet seg langt bort fra begivenhetenes sentrum de siste årene (se Hvor går Sun Microsystems i Mellvik-Rapporten nr. 110), og har et akutt behov for å komme tilbake på sporet. Om dette er hva som skal til, vil vise seg. Et lite blikk i sladrespeilet gir grunnlag for betydelig skepsis. Derfor ser vi frem til å ta Suns strategi nærmere i øyesyn i løpet av neste halvår. Følg med!

Lynrask Firefox 1.5

Det ville være en overdrivelse å si at vi har ventet. Til det fungerer hverdagen altfor bra. Men når Firefox 1.5 først er her, er det ingen grunn til å vente med å ta den i bruk - spesielt dersom markedsføringen av høyere hastighet viser seg å holde mål.

Det gjør den - til gagns. Firefox 1.5 er like rask som Opera, kanskje vel så det. Sidene kommer opp med en hastighet vi ikke kan huske å ha sett maken til, vesentlig raskere enn Apple Safari og Internet Explorer.

Dessuten kan Firefox 1.5 oppdateres automatisk over nettet. Til å stole på? Det gjenstår å se. Gi produktet et par uker in the wild, så har vi svaret. Utsikten til forenkling er imidlertid svært så fristende i seg selv. Dessuten har Firefox andre små-rettelser som gjør hverdagen enklere. Om den er bedre enn X - der X er din favoritt-nettleser? Kanskje. Raskere og mer pålitelig - ikke minst med hensyn til standarder - er den i alle fall. Prøv selv - egenskapene er vanedannende.

Mon tro om Firefox passerer 10% markedsandel ved kommende årsskifte, slik målsettingen fra Mozilla Foundation var? Versjon 1.5 har økt sjansene vesentlig!