Norske virksomheter spammer

Overraskende mange virksomheter – i alle størrelser – har en omgang med våre epost-adresser som minner om barn som har fått nye leker. Lite seriøst.

Noen av oss trodde denne ‘nyhetens naivitet’ skulle forsvinne sammen med 90-tallet. Da var nyheten reell og inkompetansen forståelig. Men 90-tallet gikk, 2000-tallet kom, markedet vokste og ballen rullet: Stadig nye og større grupper boltret seg i den samme ‘nyhetens naivitet’. Søpplemengden eksploderte, filtrering og blokkering ble en egen industri, og ubalansen mellom SPAM og nyttepost fortsatte å vokse.

I 2018 oppleves situasjonen som uvirkelig. Ikke mengden, men mangelen på respekt og fornuft. Både nykommere og kjente, (antatt) seriøse leverandører som legitimt får tak i vår epost-adresse, boltrer seg i tankeløst misbruk. Tankeløst fordi de - eller deres hjelpere - burde vite bedre. For 15 år siden smilte vi til en julehilsen fra banken. I 2018 skaper den irritasjon - fordi den er én av mange hundre og fordi samme avsender dukker opp altfor ofte i innboksen - uinvitert. Det være seg banken, matbutikken, sportsbutikken, ISPen eller andre leverandører vi har en relasjon til, men etterhvert irriteres av. Jule-, påske- og bursdagshilsener, spørreundersøkelser, ønsker om anmeldelser av produkter, evalueringer av kundestøtte, ukens tilbud, ‘du er utvalgt’ og flere varianter. Pluss bonuspoenger, verdikuponger og annen støy. Intet særnorsk fenomen, men både egne erfaringer og tilbakemeldinger fra kontakter i markedet er entydige: Norsk SPAM tiltar.

Financial Times diskuterte nylig SPAM-problemet på kommentar-plass, og argumenterer for porto som den eneste løsningen. Et forslag som har kommet og gått i mer enn 20 år, og som kanskje ER den eneste løsningen. Men gjennomførbar er den ikke.

Derfor oppfordringen: Stopp leken. Dette er alvor. Epost-adresser skal behandles med respekt og fornuft – med eller uten GDPR og andre reguleringer. Mellom 50% av all epost er allerede SPAM og dere forverrer situasjonen. Dessuten – overraskende mange er på kant med loven ved å unnlate den obligatoriske avmeldingsknappen. Hvor ble det av fokuseringen på renommé og tillit, som jevnlig dukker opp i årsberetninger og strategier? Og sist, men ikke minst: Hvem tar kostnaden ved at viktige eposter i tiltagende grad havner i filteret og aldri når frem? Misforståelser, tapt business, tapte muligheter og ikke minst bortkastet tid. Mengden ‘falske positiver’ øker og kostnadene følger etter.

For egen del sitter vi på begge sider av bordet: Vi er avhengige av pålitelig masse-levering av epost ukentlig, og kjemper med nebb og klør for å holde inngående søppel unna inngangsdøra. En løpende kamp på to fronter med MailChimp og MadMimi på den ene siden, SpamTitan, Postfix og SaneBox på den andre. Mekanismer vi skal komme tilbake til i en bredere gjennomgang av status i krigen mot SPAM i nær fremtid.

Til tross for at en hel generasjon, kanskje to, foretrekker andre kommunikasjonskanaler: Avhengigheten av epost er total mens påliteligheten er fallende. Tankeløs omgang med makedsføring via epost er i realiteten selvtekt.