Problemet med SaaS

Gamle applikasjoner, ny innpakning

Den første og enkleste utfordringen er definisjonen: Hva er SaaS egentlig og hvordan plasserer vi slike tjenester på kartet i forhold til (for eksempel) RIA, Rich Internet Applications og tradisjonelle applikasjoner? Vi gjennomgikk problemstillingen i analysen Veien til Web2: Fra ASP til RIA for kort tid siden, og konstaterte blant annet at det nærmeste vi kommer en kort definisjon for SaaS er gamle applikasjoner levert på en ny måte. Tradisjonsrike ERP-systemer, CRM-systemer og bransjeløsninger får et Web-basert brukergrensesnitt og 'hostes' hos leverandøren, og vips – så har vi en SaaS. Forandringen er positiv sett fra de fleste synsvinkler. Hele outsourcings-problematikken blir borte fordi tjenesten er nettopp det – en tjeneste. Leverandøren overtar hele ansvaret – for data, funksjonalitet, leveringskvalitet og tilgjengelighet. Dessuten – takket være konkurransesituasjonen – blir øvelsen vesentlig billigere enn den tradisjonelle måten: Kostbare lisenser, horder av utviklere som skal gjøre tilpasninger, 24 timers drift og så videre. I mange tilfeller kan vi få en per bruker avtale som blir praktisk talt uimotståelig sett fra en økonomisk synsvinkel. Det eneste vi trenger internt er en pålitelig infrastruktur med nødvendig kapasitet. Alle vinner – unntatt IT-avdelinger som er opptatt av å opprettholde sysselsettingen.

Små forandringer, store utfordringer

Men – enhver medalje har sin bakside, og SaaS er intet unntak. Hvor blir det for eksempel av dataene? Og hva med alle tilpasningene som trengs for å gjøre løsningene riktige for oss? Generiske bransjeløsninger er vel og bra, men vi har spesielle behov. Hvordan skal de ivaretas? For IT-avdelinger som ikke følger med i timen, er risikoen stor for at de blir regelrett kortsluttet: Avdelingene kjøper på egen hånd de tjenestene de trenger uten å blande inn den interne IT-ekspertisen. Nettopp dette skjer oftere enn du tror – et forhold vi nylig diskuterte i lederkommentaren SaaS: Ute av kontroll?, og som skal få ligge i denne omgang.

Data som ikke kan søkes ...

Med hensyn til dataene, er situasjonen lite forskjellig fra det tradisjonelle alternativet. Uansett hvor løsningen er 'hostet', er det løsnings-leverandøren som har kontroll over dataene og bestemmer når og hvordan vi skal få tilgang til dem. At de er lagret på 'vårt' utstyr gir en illusjon av at vi har kontroll og kan gjøre som vi vil, men når det kommer til stykket er det leverandøren som har bukten og begge endene. Den eneste reelle forskjellen i SaaS-tilfellet er at leverandøren også har tatt ansvaret for sikkerhet og tilgjengelighet. Og vi snakker da om data-tilgjengelighet for applikasjonen, ikke i bredere forstand, en problemstilling som dukker opp med ny styrke hver eneste dag: Lederkommentaren Data som ikke kan søkes, finnes ikke setter søkelyset på forholdet, og konstaterer blant annet at løsninger og tjenester som gjemmer dataene på denne måten, er i ferd med å gå ut på dato – ikke funksjonelt, men arkitektonisk: De er ute av stand til å levere det vi stadig oftere trenger: Lett tilgjengelige, søkbare, ufiltrerte data on demand.

Problematisk skreddersøm

Med hensyn til skreddersøm er det fortsatt mulig, men individuelle tilpasninger ødelegger forretningsmodellen – som er basert på at mange kunder deler samme løsning. Tilpasninger blir dermed uforholdsmessig kostbare – for leverandøren og for kunden. Med mindre de kan gjøres i brukergrensesnittet blir tilpasninger derfor gjerne priset utenfor all rimelighet eller overhodet ikke tilbudt.

Utgått på dato

Dermed er vi fremme ved poenget. Problemet – eller rettere sagt problemene – med SaaS er alderen: Løsningene er laget for andre omgivelser, andre krav og andre behov enn de vi typisk står overfor i dag og i tiden fremover. At en alderstegen løsning får Web-overbygning og kan leveres som en tjeneste, er utelukkende positivt, men forandrer ikke dens egenskaper, arkitektur eller karakter. Forandringen er livsforlengende, men forlengelsen kan vanskelig bli langvarig. For å imøtekomme den nære fremtids behov, må arkitekturen løses opp, bestanddelene splittes og nye grensesnitt defineres. Det er kun unntaksvis mulig, og der det er mulig, er ombyggingskostnadene som regel vesentlig høyere enn nybygging.

RIA – ingen vei utenom

Derfor er overgangen til 'ekte' RIA, Rich Internet Applications – en moderne web-basert og web-orientert arkitektur der logikk, data og brukergrensesnitt er separert fullstendig, uunngåelig. Forandringen er slett ikke uten utfordringer. En rekke av dem er av betydelige proporsjoner, og vil ta tid. Dens attraktive sider er imidlertid for store og for mange til at konverteringen kan stoppes eller ignoreres. Å kunne bruke

• …samme logikk (program) for mange forskjellige datakilder,
• …mange brukergrensesnitt for samme logikk,
• …fordele logikken mellom brukergrensesnitt og program etter behov,
• …introdusere oppdateringer uten at brukerne merker annet enn forbedringer,
• …kombinere og bytte datakilder etter behov,
• …legge inn skreddersøm uten å påvirke løsningen som helhet
• …og så videre,

er mer enn nok til å få utviklere, IT-ledere og driftspersonell med sans for fremtiden til å undre seg over hvor vi har vært de siste 20 årene.

Men ingen har noe å skjemmes over. Riktignok er det slik at mange av ideene har eksistert i lang tid, og en del av mulighetene har vært der, men det er først nå alle bitene faller på plass på en måte som gjør dem attraktive i stor skala. Tiden er moden, kort og godt. Og SaaS er en midlertidig holdeplass på veien mot en arkitektur som skiller seg dramatisk fra hva vi har vokst opp med.

En ny plattform, enorme forandringer og enda større muligheter. Er det rart Web2-, AJAX og RIA-konferanser trekker fulle hus over store deler av verden?

Kan vi klare oss uten `de gamle´?

Men kan vi klare oss uten de gamle, veletablerte systemene som i mange tilfeller er utviklet og tilpasset gjennom flere tiår – og i så fall når? Svaret er enklere og mer nærliggende enn diskusjonen ovenfor avslører. De gamle systemene blir ikke borte, de 'degenererer' til leverandører av data og i noen tilfeller til 'transaksjonsmaskiner' levert som web-services – godt ute av syne for brukerne og – normalt – for kundene. I denne rollen kan de gjøre nytte for seg i det uendelige – eller til de avløses av mer effektive og behovstilpassede alternativer.