Dårlige idéer som aldri dør

Mindre innlysende - men ikke desto mindre et faktum - er det at dårlige ideer har omtrent like stor sjanse til å overleve som gode. Overlevelse og suksess handler like mye om markedsføring som om egnethet for formålet, hva nå det måtte være.

Verden er full av eksempler på dårlige idéer som har klart seg forbausende bra. Enkelte går faktisk igjen - i den spøkelsesaktige betydningen av uttrykket: De dukker opp med jevne mellomrom og er fortsatt like dårlige, men setter likevel spor etter seg. Om vi holder oss til IT-segmentet er drømmen om universal-systemer, verktøy som er like gode til alle formål, et nærliggende eksempel. Et annet er distribuerte systemer.(*)

Og nettopp distribuerte systemer er årsaken til at temaet 'dårlige idéer som går igjen' er aktuelt. Etter å ha vært en gigantisk stjerne på IT-himmelen på både 80-tallet og 90-tallet – og i begge omganger feilet, snakker markedet igjen om distribuerte systemer. Denne gangen er utgangspunktet SOA, Service Oriented Architectures, og det er ikke måte på hvilke problemer som skal løses via distribuerte systemer. Vi kan sågar fortsette å bruke mange av våre eksisterende løsninger. De må bare homogeniseres først. Deretter skal de samarbeide, samspille og skalere i det uendelige.

Vi har hørt det før. Idéen, tankegodset er omtrent det samme som i tidligere runder, og mens drømmen er behagelig nok, er idéen fortsatt like urealiserbar - og dermed dårlig. Det drømmes om samspill, homogenisering og ubegrenset skaleringsevne, og markedet har kort hukommelse. Derfor lar det seg lure – enda en gang. Og mens pengene ruller, planene legges, plansjer og presentasjoner produseres og entusiasmen stiger, kommer vi ikke av flekken. Sørgelig, men sant.

Lyspunktet i denne lite oppløftende erkjennelsen er at vår SOA-analyse (SOA - spennende og umulig februar 2006) er det hyppigst nedlastede dokument fra mymayday.com for 8. uke på rad. Det vitner om stor interesse - ikke bare for temaet, men også for vinklingen. Ryktene går, og vårt oppgjør med dansen rundt gullkalven – som i virkeligheten er laget av noe helt annet enn gull, har satt spor etter seg.

Hvordan kan vi unngå å falle for dårlige idéer – eller enda bedre: Hvordan kan vi lettere skille de dårlige fra de gode? Et åpent spørsmål siden tidenes morgen - som neppe noen gang vil få et universelt svar. Men vi kommer langt ved å bruke sunn fornuft, erfaring – og hodet. Selvtillit er en god egenskap. Dersom markedet - kundene - oftere våger å stole på instinktet, på magefølelsen og tar sjansen på å stille de dumme spørsmålene, ville de fleste dårlige idéene dø tidligere. Visst er det lett å la seg forføre av flinke selgere og flotte presentasjoner, men hvordan er det med realitetene? Lar idéene seg realisere? Er det noe som skurrer? Er de testet? Finnes det referanser? Hvor lenge har de vært i bruk eller testet i praksis? Er ikke en gammel stormaskin-løsning fortsatt en gammel stormaskin-løsning etter at den er pakket inn i mer programvare? Hvordan kan ny programvare utenpå gammel programvare spare kostnader? Den enfoldige kan spørre mer enn ti vise kan svare, og det er fortsatt slik at det ikke finnes dumme spørsmål, bare dumme svar.

Med andre ord: Tiden har aldri vært mer moden for spørsmål, og den som ikke spør, får i alle fall aldri svar.

* Blant utallige dårlige idéer som har satt spor etter seg i IT-historien, finner vi - heldigvis - flest fra kategorien som ikke går igjen. De kom, demonstrerte omsider sin uegnethet, og forsvant. ATM er et glimrende eksempel, den universelt uegnede nettverksteknologien som skulle erstatte både Ethernet og en rekke andre teknologier. Da det gikk opp for verden hvor dårlig egnet ATM var til det meste, hadde teknologien allerede funnet veien inn i telenettverkene, der den i dag erstattes av nettopp Ethernet. Ironisk og kostbart. Andre gode og godt synlige eksempler er OSI nettverksstakken, Token Ring, MCI-bus'en, X.500 (katalogtjeneste), X.400 (epost). Noen av dem avgikk ved døden fordi det ble umulig å få dem til å virke, andre fordi markedet til slutt ikke ville ha dem eller fordi andre og bedre egnede alternativer kom dem i forkjøpet, atter andre overlevde i det lengste på grunn av en leverandør eller organisasjons sterke påtrykk eller markedsføring.