Skråblikk - uke 18/06: Storm hos MS, McNealy ut, 100Mill. Skype-brukere
Document Actions
Skype til himmels - og tilbake
Visst bruker vi Skype. Daglig. Vi har vært Skype-bruker siden høsten 2004 og har spart tusenvis av kroner på det. Spesielt på internasjonale samtaler. Og når vi er på reise, er Skypeout vår rimeligste måte å ringe til fast- og mobiltelefoner hjemme og andre steder på. Når det først fungerer, er kvaliteten riktig bra. Fungerer gjør det imidlertid ikke alltid, og det er tydelig et stykke frem til vi kan ha Skype som eneste alternativ.
Like fullt: Skype er markedsleder - takket være dyktighet både teknisk og markedsføringsmessig, og kunne nylig skryte av 100 millioner registrerte brukere. Imponerende - og så langt hinsides alle konkurrenter at situasjonen minner om Microsofts posisjon i PC-markedet. Men tallene lyver - kraftig. Ikke slik å forstå at vi mistror Skype deres markedsposisjon. Den er et faktum. Og 100 millioner registrerte brukere har de temmelig sikkert. Langt mer interessant er det hvor mange aktive, reelle brukere tjenesten har, antall unike brukere som har vært aktive den siste måneden for eksempel. Vi kjenner en rekke Skype-brukere - spesielt i den eldre garde - som stadig glemmer passordet sitt, og som ikke kommer seg igjennom prosedyren for å få tilsendt nytt passord. I stedet registrerer de seg på nytt og forteller sine 10-15 'pennevenner' om det nye 'nummeret' i stedet. Det enkleste er det beste. At en slik bruker har 5 eller nærmere 10 registreringer hos Skype er vi ikke i tvil om - og det er mange av dem. Videre registrerer vi at antall samtidige brukere pålogget Skype i disse dager typisk ligger på rundt 5,5 millioner. Vårt estimat er dermed at Skypes reelle brukertall neppe overstiger 25 millioner. Fortsatt imponerende, men et godt stykke unna 100 millioner. Likevel - vi gratulerer Skype og ser frem til at selskapets videotelefoni og telefonkonferanser finner veien over til Mac.
Microsoft: Minus 32 milliarder USD
Store penger, og mer enn nok til at pressen kaster seg entusiastisk over den plutselige børsnedgangen. I støyen er det imidlertid lett å overse at Microsofts aksjer har hatt mange og større fall i løpet av de siste 10 årene. Fallet er dermed ikke så unikt som media gir inntrykk av.
For de av oss som i beste fall følger aksjemarkedet sporadisk, er årsaken til fallet langt mer interessant enn størrelsen. Og årsaken står å lese i vår måneds-gamle analyse av forholdet mellom Microsoft og Google (Google vs. Microsoft: 2. kapittel). Microsoft står overfor store utfordringer, og slår riktignok kraftig tilbake (se Windows Live: Den egentlige revolusjonen og Web2: Microsoft slår tilbake). Men verken markedet eller vi er overbevist om at Microsoft har taket på situasjonen. Mye tyder på det motsatte (se for eksempel John Dvoraks ferske kommentar i PC Magazine - The Microsoft Malaise). Dermed bølger spekulasjonene høyt, blant annet om hvorvidt Steve Ballmers dager er talte og om Gates er på vei tilbake til sjefsstolen. Sjansene er betydelig for at i alle fall det første er tilfelle. Om Gates har noe i sjefsstolen å gjøre, er det større tvil om. At Steve Jobs har gjort underverker hos Apple kan kanskje virke fristende på en gammel gründer, men vi levner ikke Gates store sjanser til å kopiere Jobs 'gjenoppstandelse'.
Det hersker imidlertid liten tvil om at store forandringer er under forberedelse hos Microsoft. Det trengs. Nok en utsettelse av Windows Vista indikerer at våre teorier fra ovenfornevnte analyse, stemmer svært så bra. Spenningen stiger.
Soleglad for McNealy
Vi gleder oss på Sun Microsystems vegne. Scott McNealy har omsider funnet det for godt å si takk for seg som toppsjef i selskapet, etter 22 år bak roret. Vi har - eller rettere sagt 'har hatt' - stor respekt for McNealy, som har ledet Sun fra noen få ansatte til en av de største aktørene i IT-bransjen. Han har våget å være og mene annerledes, og vært et veritabelt oppkomme av slagord - ofte med brodd mot erkekonkurrenten Microsoft - som er blitt gjengangere i bransjen.
Men alle har sin tid, og Sun har de siste 5 årene gjort den ene strategiske tabben etter den andre, med til dels katastrofale konsekvenser for markedsandeler og eiere - et forhold vi ikke har unnlatt å påpeke. Og om McNealy ikke har stått bak disse tabbene, har han uansett hatt ansvaret. Derfor er et skifte velkomment og overmodent. Om Jonathan Schwartz har det som skal til for å få skuta over på riktig spor, er vi mindre sikre på. Vi har latt oss imponere av hans synspunkter og klartenkthet ved en rekke anledninger de siste årene, men ikke av resultatene han har prestert. Det kan i rettferdighetens navn skyldes at han har levd i skyggen av McNealy, og vi lar tvilen komme tiltalte til gode. Samtidig gleder vi oss til å se Sun Microsystems på offensiven igjen, mindre preget av not invented here syndromet, mer åpent for andres ideer og ikke minst med en Linux-strategi som blir mer enn tomt snakk.
