Hvor blir det av WiMAX?

Det er ingen tvil - som vi var inne på i teknologigjennomgangen for et halvt års tid siden: WiMAX har egenskaper og potensiale som kvalifiserer til en stor fremtid. Men det skal mer til enn egenskaper og potensiale - mye mer. Og den faktiske situasjonen er at relativt lite har skjedd det siste halve året. Prøveprosjekter over store deler av verden fortsetter, optimistene er fortsatt (nesten) like optimistiske - og sertifisering av produkter kom først på plass i første kvartal i år. Hva skjer - eller enda riktigere: Hvorfor skjer det så lite?

Sviktende markedsføring

Den første og viktigste erkjennelsen kommer innenfra, fra eksperter og virksomheter som arbeider i WiMAX-miljøene. Bransjens interesse-organisasjon, WiMAX Forum, har gjort en elendig jobb med å forklare og markedsføre teknologien. Konsekvensen har vært stor og tiltagende forvirring med hensyn til hva WiMAX er og hvor teknologien kan spille en rolle. Videre har organisasjonens arbeid med standarder for sertifisering av produkter vært for lite fokusert og gått altfor sakte. Å få de relativt få produktene som har vært på markedet det siste året til å spille sammen, har dermed blitt en tung og ofte nytteløs oppgave.

Teknologien blir ikke dårligere av den grunn, men for hver måned som går, minker sjansene for at WiMAX vil bli en synlig del av vår fremtid. Vi ser for eksempel at den ene storbyen etter den andre bestemmer seg for å legge WLAN over hele byen - i fellesskapets regi. Det hersker ingen tvil om at WiMAX egner seg vesentlig bedre til en slik oppgave enn dagens dominerende WLAN-teknologi (Wi-Fi, 802.11abg). Men Wi-Fi er etablert, lett tilgjengelig, godt forstått og på plass i millioner av klienter over hele verden. Denne massefarten er det vanskelig å konkurrere med, selv for alternativer som er vesentlig bedre. Vi trenger ikke å gå lenger enn til Ethernet for å se hvordan dette fungerer i praksis.

Likeledes har WiMAX mange tekniske, økonomiske og praktiske fordeler fremfor dagens 2G, 2,5G og 3G mobil-teknologi. Men investeringene i 2 og 2,5G infrastruktur er allerede gjort - og pengene renner inn til operatørene. 3G har så langt vært en katastrofe - av årsaker vi har diskutert en rekke ganger de siste 5 årene, og de samme operatørene vegrer seg for å investere mer, blant annet fordi nye muligheter (høyere båndbredde) vil torpedere noen av melkekuene i dagens marked. Samtidig er det et faktum at WiMAX rent teknologisk egner seg vesentlig bedre til å avløse dagens (2 og 2,5G) mobilteknologi enn UMTS.

Nede, men ikke borte

Konklusjonen blir derfor at WiMax enn så lenge står på stedet hvil, og neppe noen gang blir den gigantsuksessen mange hadde håpet på. Teknologien vil imidlertid neppe forsvinne. Til det er utviklingen kommet for langt, og anvendelsesområdene for attraktive. For eksempel er det sannsynlig at de store WLAN-utbyggingene vi nevnte ovenfor, vil bli mulige takket være WiMAX, som kan danne et effektivt og rimelig ryggradsnett for hundrevis eller tusenvis av Wi-Fi basestasjoner. WiMAX passer perfekt i denne rollen både teknologisk og økonomisk. Men det haster. En utvidelse av WLAN- (802.11-) standarden for nettopp slike oppgaver (802.11s) er under arbeid og skal være klar om 2 år.

Likeledes er WiMAX den optimale løsningen på fremføring av bredbånd til virkelig grisgrendte strøk. Store deler av midtvesten i USA, som fortsatt mangler ADSL på grunn av enorme avstander, kan - og er i ferd med å - bli innlemmet i internett-verden for alvor takket være WiMAX. For store deler av den 3. verden gjelder samme argumentasjon. Og i dette segmentet har WiMAX ingen egentlige konkurrenter. Til det har GSM- og UMTS-teknologien for liten båndbredde å by på.

Blir WiMAX vår tids ATM?

Mange av oss husker ATM fra begynnelsen av 90-tallet. Nettverksteknologien som skulle revolusjonere alt fra lokalnett til telefoni med 53 bits celler og universelle egenskaper som passet like godt til tale som til datatransport. Alle sine gode egenskaper til tross, forsvant ATM fra IT-markedets radar i løpet av en hektisk 3-års periode. Teknologien ble ikke borte, men fant en rolle i forbindelse med digitaliseringen av telenettene over store deler av verden. Der gjemmer den seg enda, og det er temmelig ironisk at den i dag blir erstattet av intet annet enn Ethernet-teknologi. Ethernet, som ATM skulle utradere, tar en grusom hevn. Snart blir våre Internett-forbindelser Ethernet ende-til-ende - uten at vi ser det eller merker det på andre måter enn at kostnadene per båndbredde-enhet blir lavere.

WiMAX finner på samme måte som ATM en plass i vårt teknologiske hierarki i disse dager, etter alt å dømme godt ute av syne for det generelle IT-markedet. Sannsynligheten er stor for at den blir der, og aldri kommer ut igjen. Vi kan håpe på et annet utfall - fordi vi trenger teknologiens egenskaper, men vi ser ingen grunn til større optimisme enn dette på WiMAX' vegne.