Når mer for pengene blir en ulempe…

Kjetterske tanker? Muligens, men om vi flytter oss et par nivåer bort fra den daglige køen av utfordringer, er det ikke vanskelig å finne eksempler på at nok er nok og mer er negativt. Når vi tenker etter, hører denne sannheten faktisk med til barnelærdommen: For mye - selv av det gode - kan være negativt eller skadelig. Riktig mengde til riktig tid gir optimalt resultat, er det noe som heter.

Men kan slik 'livsvisdom' overføres til teknologi? Kan vi få for mye prosessorkraft, båndbredde, programvare og lagringskapasitet – eller penger og budsjetter for den del? Med en porsjon nyansering tror vi svaret er ubetinget ja. Og vi kan begynne med det siste, og konstaterer like godt at norske IT-budsjetter har vært altfor romslige altfor lenge(*). Konsekvensen er overinvestering i utstyr som ingen trenger, spesielt på klientsiden. IT-avdelingene har vært mer opptatt av å tilfredsstille brukernes ego enn å dekke organisasjonens behov. Resultatet er innlysende: Brukerne får sine Ferrarier - etter at rattet er fjernet, motoren plombert, dørene sveiset igjen etc. Samtidig får driftsgruppen en ny samling velkjente og uønskede (og unødvendige) utfordringer i fanget. Argumentene for tynne kontra tykke klienter er velkjente for de fleste, og trenger ikke å gjentas. Den storstilte overgangen til bærbare i stedet for stasjonære klienter forandrer metodikken, men ikke argumentene. Dessuten er stasjonære klienter fortsatt i flertall, hvilket bringer på bane et argument som vanligvis glemmes, men som er spesielt relevant i disse dager: Energi. Høye strømpriser og fokus på energisparing gjør det naturlig å minne om at mens en tynn klient kanskje konsumerer 10 eller 15W, ligger en typisk PC på 200W eller mer. For noen hundre eller kanskje tusen maskiner blir dette plutselig signifikant, spesielt i perioder med varmt vær og behov for ekstra kjøling. Det som kunne ha vært 10W per klient blir til 400 eller 500W totalt.

Tilsvarende argumentasjon kan føres i forbindelse med lagring – med vekt på elementer som energi, administrasjonskostnader, pålitelighet, tilgjengelighet og ikke minst datakvalitet. Vi er inne på denne problemstillingen i den ferske analysen Er tiden moden for lagringsvirtualisering?. Visst er lagringskapasitet billig, og visst er det mulig å finne nåla i høystakken med moderne søkemotorer, men er vi komfortable med at våre digitale arkiver inneholder mer søppel enn verdifulle data? Er lagring så billig at vi lar oss drukne i søppel?

Et tredje område som får enda mindre oppmerksomhet er båndbredde: Går det for sakte på utekontoret eller hjemmekontoret, kaster vi båndbredde på problemet, eller vi investerer i såkalte WAN-akseleratorer. Men løser vi det egentlige problemet? Sjelden. Problemstillingen diskuteres i detalj i en egen analyse som nylig ble publisert: WAN-akselerasjon: Kun kurering av symptomer?

Selv lisensproblematikk angripes ofte på samme måte. Microsofts 'lisensrevisorer' tar seg hensynsløst til rette og serverer en regning som det utvilsomt kan argumenteres for riktigheten av, men som sjelden reflekterer organisasjonens egentlige lisensbehov. Godt er det at det finnes kunder som reagerer på lisens-overgrepene og kaster ut både revisorer, lisenser og produkter - se AGA: Herre i eget hus. Det er underlig - og trist - at ikke flere reagerer på samme måte. Trist fordi det hadde gagnet oss alle, hele markedet. Og underlig fordi en gjennomgang av lisenser ut fra kundens behov i stedet for leverandørens i 95 av 100 tilfeller ville ha redusert kundens kostnader.

Men tilbake til utgangspunktet: Isolert sett er mer for pengene alltid bra. Og uansett om vi er vanlige konsumenter eller IT-profesjonelle, vil 'billig' og 'mye/mer for pengene' påvirke måten vi tenker på. Billige, raske og tilsynelatende enkle løsninger er alltid fristende i en hektisk hverdag, og bidrar samtidig til at de egentlige problemene ikke blir løst. Vi får så mye for pengene at det føles både godt og riktig å kurere symptomer. Det er det aldri. Visst har vi stått overfor situasjoner der billige og raske løsninger har vært nødvendige og riktige - der og da. Det er når disse akutt-løsningene kommer i veien for eller i stedet for skikkelig analyse og fjerning av egentlige årsaker - root cause på fagspråket - at de er negative. Slik er det faretruende ofte.