Et av eks-statsminister Gros mest kjente utsagn er "det er typisk norsk å være god". Vi unnskylder henne med at omstendighetene var spesielle. Norge hadde vunnet stort i internasjonal idrett, og stemningen var høy. Dessuten: På enkelte områder er det uten tvil typisk norsk å være god. Disse tilfellene er imidlertid ingen regel, men snarere unntaket som bekrefter regelen. Langt nærmere virkeligheten er påstanden "det er typisk norsk å ha god tro - om seg selv". Selvskryt sitter løst i norske munner, og gjentatt ofte nok blir selv den livligste fantasi til sannhet. Internettet er intet unntak i så måte. Vi leser stadig om hvor langt fremme Norden og Norge står i Internett-utviklingen og i generell bruk av Internett-teknologi. Påstandene underbygges med imponerende tallmateriale, mens ingen henger seg opp i at tallene som regel er grove estimater. Samtidig har det i den senere tid dukket opp stadige rapporter om at e-handel står svakt i Norge. Bedrifter og bedriftsledere er lite opptatt av Internettets handels-potensiale, og inntar en mer eller mindre bevisst vente-og-se holdning. Det blir påpekt at vi er i utakt med utviklingen i andre land, og at dette tegner dårlig for fremtiden. Likevel trekkes det ingen konklusjoner utover det helt overfladiske nivå - at nå må Norge ta seg sammen. Få synes å undre seg over selvmotsigelsen i at vi ligger både langt fremme og langt bak - på samme tid. Den faktiske situasjonen er at vi henger etter over hele linjen. Fantastiske tall til tross, er bruken av Internett spesielt og teknologi generelt slett ikke i noen særklasse på våre breddegrader, snarere tvert imot. Utdanningssystemet ligger i ruiner, læreryrket er blitt et sikkerhetsnett for ungdom som ikke gidder annet, og politikerne bruker mest tid på å demonstrere sin inkompetanse. Resultatet er innlysende og vi ser det hver eneste dag: En oppvoksende generasjon uten andre interesser enn å slappe av og ha det gøy. Her finner vi en betydelig del av Internett-brukerne, som spiller krigs-spill eller prater gris i såkalte chat-rooms. Det mest positive i denne aktiviteten er at de venner seg til bruk av mus og tastatur, hvilket forhåpentlig vil komme til nytte en gang i fremtiden.

Her må det drastisk lut til dersom vi skal nærme oss nivået folk flest synes å tro at vi befinner oss på. Individuell lønnsevaluering av lærere - som i næringslivet kalles resultatlønn, er ett av mange trinn i riktig retning, men forutsetter at apparatet som skal ansette og evaluere, blir rustet opp kvalitativt til å håndtere utfordringen. Et skikkelig kompetanseløft på IT-siden i skolen er også en nødvendighet - gjennom aktivt samarbeid med næringslivet. Her er utviklingen i ferd med å komme oss til unnsetning. Ved å flytte ansvaret for drift av utstyr, programvare og kommunikasjonslinjer til eksterne partnere, kan det største IT-problemet i dagens grunnskole elimineres: Manglende intern kompetanse som fører til at kostbart utstyr står ubrukt det meste av tiden fordi ingen er i stand til å få det til å virke. Mens selvbestaltede eksperter i lærerstaben klør seg i hodet, får elever som har skaffet seg en viss innsikt, beskjed om å holde fingrene fra fatet. Eget initiativ er åpenbart bannlyst i dagens skole.

Her må for det første innstillingen forandres, og for det andre må det etableres samarbeidsformer og avtaler mellom skoleverk og næringsliv som virker - i skolens interesse. Oslo Kommune har tatt interessante og positive initiativer den siste tiden i så henseende. Det er bedre å mangle IT-utstyr enn å ikke kunne bruke det som er skaffet til veie. Dessuten finnes det store mengder brukt utstyr på markedet som er mer enn godt nok for både grunnskolen og videregående - gitt at systemer og programvare velges og organiseres fornuftig. Når Hollandske skoler kan benytte brukt norsk IT-utstyr, skal det lite fantasi til for å oppdage at vi også kan utnytte det selv. At inkompetente lærere ikke synes det brukte utstyret er 'kult' nok, er interessant i seg selv. Norge er i ferd med å bli en annenrangs teknologinasjon av to hovedårsaker: Naiv overbevisning om egen fortreffelighet og politikere uten evne eller vilje til å innse at helhet må komme foran detaljer. Vi kan debattere salg av gamle mausergevær - eller hvordan utenlandsk ost og kjøtt kan holdes ute - til krampa tar oss, mens våre konkurrenter og naboland konsentrerer seg om fremtiden. For hver måned som går blir det stadig mer typisk norsk å henge etter.

Erkjennelse av dagens realiteter er første skritt på veien til forbedring.